Løs for x
x = -\frac{25}{3} = -8\frac{1}{3} \approx -8,333333333
x=10
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-5 ab=3\left(-250\right)=-750
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-250. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-750 2,-375 3,-250 5,-150 6,-125 10,-75 15,-50 25,-30
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -750.
1-750=-749 2-375=-373 3-250=-247 5-150=-145 6-125=-119 10-75=-65 15-50=-35 25-30=-5
Beregn summen for hvert par.
a=-30 b=25
Løsningen er paret som gir Summer -5.
\left(3x^{2}-30x\right)+\left(25x-250\right)
Skriv om 3x^{2}-5x-250 som \left(3x^{2}-30x\right)+\left(25x-250\right).
3x\left(x-10\right)+25\left(x-10\right)
Faktor ut 3x i den første og 25 i den andre gruppen.
\left(x-10\right)\left(3x+25\right)
Faktorer ut det felles leddet x-10 ved å bruke den distributive lov.
x=10 x=-\frac{25}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-10=0 og 3x+25=0.
3x^{2}-5x-250=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{\left(-5\right)^{2}-4\times 3\left(-250\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -5 for b og -250 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-4\times 3\left(-250\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -5.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-12\left(-250\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25+3000}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -250.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{3025}}{2\times 3}
Legg sammen 25 og 3000.
x=\frac{-\left(-5\right)±55}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 3025.
x=\frac{5±55}{2\times 3}
Det motsatte av -5 er 5.
x=\frac{5±55}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{60}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±55}{6} når ± er pluss. Legg sammen 5 og 55.
x=10
Del 60 på 6.
x=-\frac{50}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±55}{6} når ± er minus. Trekk fra 55 fra 5.
x=-\frac{25}{3}
Forkort brøken \frac{-50}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=10 x=-\frac{25}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-5x-250=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}-5x-250-\left(-250\right)=-\left(-250\right)
Legg til 250 på begge sider av ligningen.
3x^{2}-5x=-\left(-250\right)
Når du trekker fra -250 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}-5x=250
Trekk fra -250 fra 0.
\frac{3x^{2}-5x}{3}=\frac{250}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{5}{3}x=\frac{250}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{5}{3}x+\left(-\frac{5}{6}\right)^{2}=\frac{250}{3}+\left(-\frac{5}{6}\right)^{2}
Del -\frac{5}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{5}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{5}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}=\frac{250}{3}+\frac{25}{36}
Kvadrer -\frac{5}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}=\frac{3025}{36}
Legg sammen \frac{250}{3} og \frac{25}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{5}{6}\right)^{2}=\frac{3025}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{5}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{3025}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{5}{6}=\frac{55}{6} x-\frac{5}{6}=-\frac{55}{6}
Forenkle.
x=10 x=-\frac{25}{3}
Legg til \frac{5}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}