Løs for x
x = \frac{\sqrt{577} + 19}{6} \approx 7,170137383
x=\frac{19-\sqrt{577}}{6}\approx -0,83680405
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-19x-18=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{\left(-19\right)^{2}-4\times 3\left(-18\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -19 for b og -18 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-4\times 3\left(-18\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -19.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-12\left(-18\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361+216}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -18.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{577}}{2\times 3}
Legg sammen 361 og 216.
x=\frac{19±\sqrt{577}}{2\times 3}
Det motsatte av -19 er 19.
x=\frac{19±\sqrt{577}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{\sqrt{577}+19}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{19±\sqrt{577}}{6} når ± er pluss. Legg sammen 19 og \sqrt{577}.
x=\frac{19-\sqrt{577}}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{19±\sqrt{577}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{577} fra 19.
x=\frac{\sqrt{577}+19}{6} x=\frac{19-\sqrt{577}}{6}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-19x-18=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}-19x-18-\left(-18\right)=-\left(-18\right)
Legg til 18 på begge sider av ligningen.
3x^{2}-19x=-\left(-18\right)
Når du trekker fra -18 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}-19x=18
Trekk fra -18 fra 0.
\frac{3x^{2}-19x}{3}=\frac{18}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{19}{3}x=\frac{18}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{19}{3}x=6
Del 18 på 3.
x^{2}-\frac{19}{3}x+\left(-\frac{19}{6}\right)^{2}=6+\left(-\frac{19}{6}\right)^{2}
Del -\frac{19}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{19}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{19}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{19}{3}x+\frac{361}{36}=6+\frac{361}{36}
Kvadrer -\frac{19}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{19}{3}x+\frac{361}{36}=\frac{577}{36}
Legg sammen 6 og \frac{361}{36}.
\left(x-\frac{19}{6}\right)^{2}=\frac{577}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{19}{3}x+\frac{361}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{19}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{577}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{19}{6}=\frac{\sqrt{577}}{6} x-\frac{19}{6}=-\frac{\sqrt{577}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{577}+19}{6} x=\frac{19-\sqrt{577}}{6}
Legg til \frac{19}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}