Løs for x
x = -\frac{23}{3} = -7\frac{2}{3} \approx -7,666666667
x=6
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+5x-138=0
Trekk fra 138 fra begge sider.
a+b=5 ab=3\left(-138\right)=-414
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-138. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,414 -2,207 -3,138 -6,69 -9,46 -18,23
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -414.
-1+414=413 -2+207=205 -3+138=135 -6+69=63 -9+46=37 -18+23=5
Beregn summen for hvert par.
a=-18 b=23
Løsningen er paret som gir Summer 5.
\left(3x^{2}-18x\right)+\left(23x-138\right)
Skriv om 3x^{2}+5x-138 som \left(3x^{2}-18x\right)+\left(23x-138\right).
3x\left(x-6\right)+23\left(x-6\right)
Faktor ut 3x i den første og 23 i den andre gruppen.
\left(x-6\right)\left(3x+23\right)
Faktorer ut det felles leddet x-6 ved å bruke den distributive lov.
x=6 x=-\frac{23}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-6=0 og 3x+23=0.
3x^{2}+5x=138
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
3x^{2}+5x-138=138-138
Trekk fra 138 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}+5x-138=0
Når du trekker fra 138 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-5±\sqrt{5^{2}-4\times 3\left(-138\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 5 for b og -138 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-5±\sqrt{25-4\times 3\left(-138\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 5.
x=\frac{-5±\sqrt{25-12\left(-138\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-5±\sqrt{25+1656}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -138.
x=\frac{-5±\sqrt{1681}}{2\times 3}
Legg sammen 25 og 1656.
x=\frac{-5±41}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 1681.
x=\frac{-5±41}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{36}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±41}{6} når ± er pluss. Legg sammen -5 og 41.
x=6
Del 36 på 6.
x=-\frac{46}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±41}{6} når ± er minus. Trekk fra 41 fra -5.
x=-\frac{23}{3}
Forkort brøken \frac{-46}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=6 x=-\frac{23}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+5x=138
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{3x^{2}+5x}{3}=\frac{138}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{5}{3}x=\frac{138}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{5}{3}x=46
Del 138 på 3.
x^{2}+\frac{5}{3}x+\left(\frac{5}{6}\right)^{2}=46+\left(\frac{5}{6}\right)^{2}
Del \frac{5}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}=46+\frac{25}{36}
Kvadrer \frac{5}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}=\frac{1681}{36}
Legg sammen 46 og \frac{25}{36}.
\left(x+\frac{5}{6}\right)^{2}=\frac{1681}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1681}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{6}=\frac{41}{6} x+\frac{5}{6}=-\frac{41}{6}
Forenkle.
x=6 x=-\frac{23}{3}
Trekk fra \frac{5}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}