Løs for x
x = \frac{\sqrt{697} - 15}{2} \approx 5,700378782
x=\frac{-\sqrt{697}-15}{2}\approx -20,700378782
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+45x-354=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-45±\sqrt{45^{2}-4\times 3\left(-354\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 45 for b og -354 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-45±\sqrt{2025-4\times 3\left(-354\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 45.
x=\frac{-45±\sqrt{2025-12\left(-354\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-45±\sqrt{2025+4248}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -354.
x=\frac{-45±\sqrt{6273}}{2\times 3}
Legg sammen 2025 og 4248.
x=\frac{-45±3\sqrt{697}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 6273.
x=\frac{-45±3\sqrt{697}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{3\sqrt{697}-45}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-45±3\sqrt{697}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -45 og 3\sqrt{697}.
x=\frac{\sqrt{697}-15}{2}
Del -45+3\sqrt{697} på 6.
x=\frac{-3\sqrt{697}-45}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-45±3\sqrt{697}}{6} når ± er minus. Trekk fra 3\sqrt{697} fra -45.
x=\frac{-\sqrt{697}-15}{2}
Del -45-3\sqrt{697} på 6.
x=\frac{\sqrt{697}-15}{2} x=\frac{-\sqrt{697}-15}{2}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+45x-354=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+45x-354-\left(-354\right)=-\left(-354\right)
Legg til 354 på begge sider av ligningen.
3x^{2}+45x=-\left(-354\right)
Når du trekker fra -354 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+45x=354
Trekk fra -354 fra 0.
\frac{3x^{2}+45x}{3}=\frac{354}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{45}{3}x=\frac{354}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+15x=\frac{354}{3}
Del 45 på 3.
x^{2}+15x=118
Del 354 på 3.
x^{2}+15x+\left(\frac{15}{2}\right)^{2}=118+\left(\frac{15}{2}\right)^{2}
Del 15, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{15}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{15}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+15x+\frac{225}{4}=118+\frac{225}{4}
Kvadrer \frac{15}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+15x+\frac{225}{4}=\frac{697}{4}
Legg sammen 118 og \frac{225}{4}.
\left(x+\frac{15}{2}\right)^{2}=\frac{697}{4}
Faktoriser x^{2}+15x+\frac{225}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{15}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{697}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{15}{2}=\frac{\sqrt{697}}{2} x+\frac{15}{2}=-\frac{\sqrt{697}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{697}-15}{2} x=\frac{-\sqrt{697}-15}{2}
Trekk fra \frac{15}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}