Løs for x (complex solution)
x=\frac{1+\sqrt{2}i}{3}\approx 0,333333333+0,471404521i
x=\frac{-\sqrt{2}i+1}{3}\approx 0,333333333-0,471404521i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+1-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
3x^{2}-2x+1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 3}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -2 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 3}}{2\times 3}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-12}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{-8}}{2\times 3}
Legg sammen 4 og -12.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{2}i}{2\times 3}
Ta kvadratroten av -8.
x=\frac{2±2\sqrt{2}i}{2\times 3}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±2\sqrt{2}i}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{2+2\sqrt{2}i}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{2}i}{6} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2i\sqrt{2}.
x=\frac{1+\sqrt{2}i}{3}
Del 2+2i\sqrt{2} på 6.
x=\frac{-2\sqrt{2}i+2}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{2}i}{6} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{2} fra 2.
x=\frac{-\sqrt{2}i+1}{3}
Del 2-2i\sqrt{2} på 6.
x=\frac{1+\sqrt{2}i}{3} x=\frac{-\sqrt{2}i+1}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+1-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
3x^{2}-2x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{3x^{2}-2x}{3}=-\frac{1}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=-\frac{1}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=-\frac{1}{3}+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Del -\frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=-\frac{1}{3}+\frac{1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=-\frac{2}{9}
Legg sammen -\frac{1}{3} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=-\frac{2}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{2}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=\frac{\sqrt{2}i}{3} x-\frac{1}{3}=-\frac{\sqrt{2}i}{3}
Forenkle.
x=\frac{1+\sqrt{2}i}{3} x=\frac{-\sqrt{2}i+1}{3}
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}