Løs for x
x=\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2}\approx 0,552208562
x=-\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2}\approx -1,552208562
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6=7\left(x+1\right)x
Multipliser begge sider av formelen med 14, som er den minste fellesnevneren av 7,2.
6=\left(7x+7\right)x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7 med x+1.
6=7x^{2}+7x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7x+7 med x.
7x^{2}+7x=6
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
7x^{2}+7x-6=0
Trekk fra 6 fra begge sider.
x=\frac{-7±\sqrt{7^{2}-4\times 7\left(-6\right)}}{2\times 7}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 7 for a, 7 for b og -6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-7±\sqrt{49-4\times 7\left(-6\right)}}{2\times 7}
Kvadrer 7.
x=\frac{-7±\sqrt{49-28\left(-6\right)}}{2\times 7}
Multipliser -4 ganger 7.
x=\frac{-7±\sqrt{49+168}}{2\times 7}
Multipliser -28 ganger -6.
x=\frac{-7±\sqrt{217}}{2\times 7}
Legg sammen 49 og 168.
x=\frac{-7±\sqrt{217}}{14}
Multipliser 2 ganger 7.
x=\frac{\sqrt{217}-7}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±\sqrt{217}}{14} når ± er pluss. Legg sammen -7 og \sqrt{217}.
x=\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2}
Del -7+\sqrt{217} på 14.
x=\frac{-\sqrt{217}-7}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±\sqrt{217}}{14} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{217} fra -7.
x=-\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2}
Del -7-\sqrt{217} på 14.
x=\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
6=7\left(x+1\right)x
Multipliser begge sider av formelen med 14, som er den minste fellesnevneren av 7,2.
6=\left(7x+7\right)x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7 med x+1.
6=7x^{2}+7x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7x+7 med x.
7x^{2}+7x=6
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
\frac{7x^{2}+7x}{7}=\frac{6}{7}
Del begge sidene på 7.
x^{2}+\frac{7}{7}x=\frac{6}{7}
Hvis du deler på 7, gjør du om gangingen med 7.
x^{2}+x=\frac{6}{7}
Del 7 på 7.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{6}{7}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{6}{7}+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{31}{28}
Legg sammen \frac{6}{7} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{31}{28}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{31}{28}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{217}}{14} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{217}}{14}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{217}}{14}-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}