Løs for x
x=\sqrt{3}+\frac{3}{2}\approx 3,232050808
x=\frac{3}{2}-\sqrt{3}\approx -0,232050808
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-4x^{2}+12x+3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-12±\sqrt{12^{2}-4\left(-4\right)\times 3}}{2\left(-4\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -4 for a, 12 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-12±\sqrt{144-4\left(-4\right)\times 3}}{2\left(-4\right)}
Kvadrer 12.
x=\frac{-12±\sqrt{144+16\times 3}}{2\left(-4\right)}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-12±\sqrt{144+48}}{2\left(-4\right)}
Multipliser 16 ganger 3.
x=\frac{-12±\sqrt{192}}{2\left(-4\right)}
Legg sammen 144 og 48.
x=\frac{-12±8\sqrt{3}}{2\left(-4\right)}
Ta kvadratroten av 192.
x=\frac{-12±8\sqrt{3}}{-8}
Multipliser 2 ganger -4.
x=\frac{8\sqrt{3}-12}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-12±8\sqrt{3}}{-8} når ± er pluss. Legg sammen -12 og 8\sqrt{3}.
x=\frac{3}{2}-\sqrt{3}
Del -12+8\sqrt{3} på -8.
x=\frac{-8\sqrt{3}-12}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-12±8\sqrt{3}}{-8} når ± er minus. Trekk fra 8\sqrt{3} fra -12.
x=\sqrt{3}+\frac{3}{2}
Del -12-8\sqrt{3} på -8.
x=\frac{3}{2}-\sqrt{3} x=\sqrt{3}+\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
-4x^{2}+12x+3=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-4x^{2}+12x+3-3=-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
-4x^{2}+12x=-3
Når du trekker fra 3 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-4x^{2}+12x}{-4}=-\frac{3}{-4}
Del begge sidene på -4.
x^{2}+\frac{12}{-4}x=-\frac{3}{-4}
Hvis du deler på -4, gjør du om gangingen med -4.
x^{2}-3x=-\frac{3}{-4}
Del 12 på -4.
x^{2}-3x=\frac{3}{4}
Del -3 på -4.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{3}{4}+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{3+9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=3
Legg sammen \frac{3}{4} og \frac{9}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=3
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{3}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\sqrt{3} x-\frac{3}{2}=-\sqrt{3}
Forenkle.
x=\sqrt{3}+\frac{3}{2} x=\frac{3}{2}-\sqrt{3}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}