Løs for x (complex solution)
x=\frac{1+\sqrt{23}i}{2}\approx 0,5+2,397915762i
x=\frac{-\sqrt{23}i+1}{2}\approx 0,5-2,397915762i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-2x^{2}+2x=12
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
-2x^{2}+2x-12=12-12
Trekk fra 12 fra begge sider av ligningen.
-2x^{2}+2x-12=0
Når du trekker fra 12 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-2\right)\left(-12\right)}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, 2 for b og -12 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-2\right)\left(-12\right)}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+8\left(-12\right)}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-96}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger -12.
x=\frac{-2±\sqrt{-92}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 4 og -96.
x=\frac{-2±2\sqrt{23}i}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av -92.
x=\frac{-2±2\sqrt{23}i}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{-2+2\sqrt{23}i}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{23}i}{-4} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2i\sqrt{23}.
x=\frac{-\sqrt{23}i+1}{2}
Del -2+2i\sqrt{23} på -4.
x=\frac{-2\sqrt{23}i-2}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{23}i}{-4} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{23} fra -2.
x=\frac{1+\sqrt{23}i}{2}
Del -2-2i\sqrt{23} på -4.
x=\frac{-\sqrt{23}i+1}{2} x=\frac{1+\sqrt{23}i}{2}
Ligningen er nå løst.
-2x^{2}+2x=12
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-2x^{2}+2x}{-2}=\frac{12}{-2}
Del begge sidene på -2.
x^{2}+\frac{2}{-2}x=\frac{12}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
x^{2}-x=\frac{12}{-2}
Del 2 på -2.
x^{2}-x=-6
Del 12 på -2.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=-6+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=-6+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=-\frac{23}{4}
Legg sammen -6 og \frac{1}{4}.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{23}{4}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{23}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{23}i}{2} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{23}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{1+\sqrt{23}i}{2} x=\frac{-\sqrt{23}i+1}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}