Løs for x
x=\frac{2}{7}\approx 0,285714286
Graf
Spørrelek
Polynomial
28 x - 4 = 49 x ^ { 2 }
Aksje
Kopiert til utklippstavle
28x-4-49x^{2}=0
Trekk fra 49x^{2} fra begge sider.
-49x^{2}+28x-4=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=28 ab=-49\left(-4\right)=196
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -49x^{2}+ax+bx-4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,196 2,98 4,49 7,28 14,14
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er positiv, er a og b positive. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 196.
1+196=197 2+98=100 4+49=53 7+28=35 14+14=28
Beregn summen for hvert par.
a=14 b=14
Løsningen er paret som gir Summer 28.
\left(-49x^{2}+14x\right)+\left(14x-4\right)
Skriv om -49x^{2}+28x-4 som \left(-49x^{2}+14x\right)+\left(14x-4\right).
-7x\left(7x-2\right)+2\left(7x-2\right)
Faktor ut -7x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(7x-2\right)\left(-7x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet 7x-2 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{2}{7} x=\frac{2}{7}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 7x-2=0 og -7x+2=0.
28x-4-49x^{2}=0
Trekk fra 49x^{2} fra begge sider.
-49x^{2}+28x-4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-28±\sqrt{28^{2}-4\left(-49\right)\left(-4\right)}}{2\left(-49\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -49 for a, 28 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-28±\sqrt{784-4\left(-49\right)\left(-4\right)}}{2\left(-49\right)}
Kvadrer 28.
x=\frac{-28±\sqrt{784+196\left(-4\right)}}{2\left(-49\right)}
Multipliser -4 ganger -49.
x=\frac{-28±\sqrt{784-784}}{2\left(-49\right)}
Multipliser 196 ganger -4.
x=\frac{-28±\sqrt{0}}{2\left(-49\right)}
Legg sammen 784 og -784.
x=-\frac{28}{2\left(-49\right)}
Ta kvadratroten av 0.
x=-\frac{28}{-98}
Multipliser 2 ganger -49.
x=\frac{2}{7}
Forkort brøken \frac{-28}{-98} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 14.
28x-4-49x^{2}=0
Trekk fra 49x^{2} fra begge sider.
28x-49x^{2}=4
Legg til 4 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
-49x^{2}+28x=4
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-49x^{2}+28x}{-49}=\frac{4}{-49}
Del begge sidene på -49.
x^{2}+\frac{28}{-49}x=\frac{4}{-49}
Hvis du deler på -49, gjør du om gangingen med -49.
x^{2}-\frac{4}{7}x=\frac{4}{-49}
Forkort brøken \frac{28}{-49} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 7.
x^{2}-\frac{4}{7}x=-\frac{4}{49}
Del 4 på -49.
x^{2}-\frac{4}{7}x+\left(-\frac{2}{7}\right)^{2}=-\frac{4}{49}+\left(-\frac{2}{7}\right)^{2}
Del -\frac{4}{7}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{2}{7}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{2}{7} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{4}{7}x+\frac{4}{49}=\frac{-4+4}{49}
Kvadrer -\frac{2}{7} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{4}{7}x+\frac{4}{49}=0
Legg sammen -\frac{4}{49} og \frac{4}{49} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{2}{7}\right)^{2}=0
Faktoriser x^{2}-\frac{4}{7}x+\frac{4}{49}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{2}{7}\right)^{2}}=\sqrt{0}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{2}{7}=0 x-\frac{2}{7}=0
Forenkle.
x=\frac{2}{7} x=\frac{2}{7}
Legg til \frac{2}{7} på begge sider av ligningen.
x=\frac{2}{7}
Ligningen er nå løst. Løsninger er de samme.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}