Løs for k
k=\frac{1}{4}=0,25
k=-\frac{2}{7}\approx -0,285714286
Spørrelek
Polynomial
28 k ^ { 2 } + k - 2 = 0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=1 ab=28\left(-2\right)=-56
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 28k^{2}+ak+bk-2. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,56 -2,28 -4,14 -7,8
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -56.
-1+56=55 -2+28=26 -4+14=10 -7+8=1
Beregn summen for hvert par.
a=-7 b=8
Løsningen er paret som gir Summer 1.
\left(28k^{2}-7k\right)+\left(8k-2\right)
Skriv om 28k^{2}+k-2 som \left(28k^{2}-7k\right)+\left(8k-2\right).
7k\left(4k-1\right)+2\left(4k-1\right)
Faktor ut 7k i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(4k-1\right)\left(7k+2\right)
Faktorer ut det felles leddet 4k-1 ved å bruke den distributive lov.
k=\frac{1}{4} k=-\frac{2}{7}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 4k-1=0 og 7k+2=0.
28k^{2}+k-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
k=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\times 28\left(-2\right)}}{2\times 28}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 28 for a, 1 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
k=\frac{-1±\sqrt{1-4\times 28\left(-2\right)}}{2\times 28}
Kvadrer 1.
k=\frac{-1±\sqrt{1-112\left(-2\right)}}{2\times 28}
Multipliser -4 ganger 28.
k=\frac{-1±\sqrt{1+224}}{2\times 28}
Multipliser -112 ganger -2.
k=\frac{-1±\sqrt{225}}{2\times 28}
Legg sammen 1 og 224.
k=\frac{-1±15}{2\times 28}
Ta kvadratroten av 225.
k=\frac{-1±15}{56}
Multipliser 2 ganger 28.
k=\frac{14}{56}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-1±15}{56} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 15.
k=\frac{1}{4}
Forkort brøken \frac{14}{56} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 14.
k=-\frac{16}{56}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-1±15}{56} når ± er minus. Trekk fra 15 fra -1.
k=-\frac{2}{7}
Forkort brøken \frac{-16}{56} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 8.
k=\frac{1}{4} k=-\frac{2}{7}
Ligningen er nå løst.
28k^{2}+k-2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
28k^{2}+k-2-\left(-2\right)=-\left(-2\right)
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
28k^{2}+k=-\left(-2\right)
Når du trekker fra -2 fra seg selv har du 0 igjen.
28k^{2}+k=2
Trekk fra -2 fra 0.
\frac{28k^{2}+k}{28}=\frac{2}{28}
Del begge sidene på 28.
k^{2}+\frac{1}{28}k=\frac{2}{28}
Hvis du deler på 28, gjør du om gangingen med 28.
k^{2}+\frac{1}{28}k=\frac{1}{14}
Forkort brøken \frac{2}{28} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
k^{2}+\frac{1}{28}k+\left(\frac{1}{56}\right)^{2}=\frac{1}{14}+\left(\frac{1}{56}\right)^{2}
Del \frac{1}{28}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{56}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{56} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
k^{2}+\frac{1}{28}k+\frac{1}{3136}=\frac{1}{14}+\frac{1}{3136}
Kvadrer \frac{1}{56} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
k^{2}+\frac{1}{28}k+\frac{1}{3136}=\frac{225}{3136}
Legg sammen \frac{1}{14} og \frac{1}{3136} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(k+\frac{1}{56}\right)^{2}=\frac{225}{3136}
Faktoriser k^{2}+\frac{1}{28}k+\frac{1}{3136}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(k+\frac{1}{56}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{225}{3136}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
k+\frac{1}{56}=\frac{15}{56} k+\frac{1}{56}=-\frac{15}{56}
Forenkle.
k=\frac{1}{4} k=-\frac{2}{7}
Trekk fra \frac{1}{56} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}