Faktoriser
\left(2r-5\right)^{2}
Evaluer
\left(2r-5\right)^{2}
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4r^{2}-20r+25
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-20 ab=4\times 25=100
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som 4r^{2}+ar+br+25. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-100 -2,-50 -4,-25 -5,-20 -10,-10
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 100.
-1-100=-101 -2-50=-52 -4-25=-29 -5-20=-25 -10-10=-20
Beregn summen for hvert par.
a=-10 b=-10
Løsningen er paret som gir Summer -20.
\left(4r^{2}-10r\right)+\left(-10r+25\right)
Skriv om 4r^{2}-20r+25 som \left(4r^{2}-10r\right)+\left(-10r+25\right).
2r\left(2r-5\right)-5\left(2r-5\right)
Faktor ut 2r i den første og -5 i den andre gruppen.
\left(2r-5\right)\left(2r-5\right)
Faktorer ut det felles leddet 2r-5 ved å bruke den distributive lov.
\left(2r-5\right)^{2}
Skriv på nytt som et binomialt kvadrat.
factor(4r^{2}-20r+25)
Dette trinomet er et trinom i andre potens, kanskje multiplisert med en fellesfaktor. Trinom i andre potens kan faktoriseres ved å finne kvadratroten av ledende og etterfølgende ledd.
gcf(4,-20,25)=1
Finn den største felles faktoren for koeffisientene.
\sqrt{4r^{2}}=2r
Finn kvadratroten av det ledende leddet, 4r^{2}.
\sqrt{25}=5
Finn kvadratroten av det etterfølgende leddet, 25.
\left(2r-5\right)^{2}
Trinomisk kvadrat er kvadratet av binomet som er summen av eller forskjellen mellom kvadratroten til ledende og etterfølgende ledd, med tegn som bestemmes av tegnet for midtleddet i trinomkvadratet.
4r^{2}-20r+25=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
r=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{\left(-20\right)^{2}-4\times 4\times 25}}{2\times 4}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
r=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{400-4\times 4\times 25}}{2\times 4}
Kvadrer -20.
r=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{400-16\times 25}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
r=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{400-400}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger 25.
r=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{0}}{2\times 4}
Legg sammen 400 og -400.
r=\frac{-\left(-20\right)±0}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 0.
r=\frac{20±0}{2\times 4}
Det motsatte av -20 er 20.
r=\frac{20±0}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
4r^{2}-20r+25=4\left(r-\frac{5}{2}\right)\left(r-\frac{5}{2}\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt \frac{5}{2} med x_{1} og \frac{5}{2} med x_{2}.
4r^{2}-20r+25=4\times \frac{2r-5}{2}\left(r-\frac{5}{2}\right)
Trekk fra \frac{5}{2} fra r ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
4r^{2}-20r+25=4\times \frac{2r-5}{2}\times \frac{2r-5}{2}
Trekk fra \frac{5}{2} fra r ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
4r^{2}-20r+25=4\times \frac{\left(2r-5\right)\left(2r-5\right)}{2\times 2}
Multipliser \frac{2r-5}{2} med \frac{2r-5}{2} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner. Forkort deretter brøken om mulig.
4r^{2}-20r+25=4\times \frac{\left(2r-5\right)\left(2r-5\right)}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
4r^{2}-20r+25=\left(2r-5\right)\left(2r-5\right)
Opphev den største felles faktoren 4 i 4 og 4.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}