Løs for x
x=-\frac{1}{5}=-0,2
x=\frac{1}{4}=0,25
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-1 ab=20\left(-1\right)=-20
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 20x^{2}+ax+bx-1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-20 2,-10 4,-5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -20.
1-20=-19 2-10=-8 4-5=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-5 b=4
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(20x^{2}-5x\right)+\left(4x-1\right)
Skriv om 20x^{2}-x-1 som \left(20x^{2}-5x\right)+\left(4x-1\right).
5x\left(4x-1\right)+4x-1
Faktorer ut 5x i 20x^{2}-5x.
\left(4x-1\right)\left(5x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 4x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{4} x=-\frac{1}{5}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 4x-1=0 og 5x+1=0.
20x^{2}-x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 20\left(-1\right)}}{2\times 20}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 20 for a, -1 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-80\left(-1\right)}}{2\times 20}
Multipliser -4 ganger 20.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+80}}{2\times 20}
Multipliser -80 ganger -1.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{81}}{2\times 20}
Legg sammen 1 og 80.
x=\frac{-\left(-1\right)±9}{2\times 20}
Ta kvadratroten av 81.
x=\frac{1±9}{2\times 20}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±9}{40}
Multipliser 2 ganger 20.
x=\frac{10}{40}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±9}{40} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 9.
x=\frac{1}{4}
Forkort brøken \frac{10}{40} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 10.
x=-\frac{8}{40}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±9}{40} når ± er minus. Trekk fra 9 fra 1.
x=-\frac{1}{5}
Forkort brøken \frac{-8}{40} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 8.
x=\frac{1}{4} x=-\frac{1}{5}
Ligningen er nå løst.
20x^{2}-x-1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
20x^{2}-x-1-\left(-1\right)=-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
20x^{2}-x=-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
20x^{2}-x=1
Trekk fra -1 fra 0.
\frac{20x^{2}-x}{20}=\frac{1}{20}
Del begge sidene på 20.
x^{2}-\frac{1}{20}x=\frac{1}{20}
Hvis du deler på 20, gjør du om gangingen med 20.
x^{2}-\frac{1}{20}x+\left(-\frac{1}{40}\right)^{2}=\frac{1}{20}+\left(-\frac{1}{40}\right)^{2}
Del -\frac{1}{20}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{40}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{40} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{20}x+\frac{1}{1600}=\frac{1}{20}+\frac{1}{1600}
Kvadrer -\frac{1}{40} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{20}x+\frac{1}{1600}=\frac{81}{1600}
Legg sammen \frac{1}{20} og \frac{1}{1600} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{40}\right)^{2}=\frac{81}{1600}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{20}x+\frac{1}{1600}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{40}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{81}{1600}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{40}=\frac{9}{40} x-\frac{1}{40}=-\frac{9}{40}
Forenkle.
x=\frac{1}{4} x=-\frac{1}{5}
Legg til \frac{1}{40} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}