Løs for x
x=\frac{3\sqrt{6}}{2}+2\approx 5,674234614
x=-\frac{3\sqrt{6}}{2}+2\approx -1,674234614
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-8x+6=25
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
2x^{2}-8x+6-25=0
Trekk fra 25 fra begge sider.
2x^{2}-8x-19=0
Trekk fra 25 fra 6 for å få -19.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{\left(-8\right)^{2}-4\times 2\left(-19\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -8 for b og -19 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-4\times 2\left(-19\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -8.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-8\left(-19\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64+152}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -19.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{216}}{2\times 2}
Legg sammen 64 og 152.
x=\frac{-\left(-8\right)±6\sqrt{6}}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 216.
x=\frac{8±6\sqrt{6}}{2\times 2}
Det motsatte av -8 er 8.
x=\frac{8±6\sqrt{6}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{6\sqrt{6}+8}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±6\sqrt{6}}{4} når ± er pluss. Legg sammen 8 og 6\sqrt{6}.
x=\frac{3\sqrt{6}}{2}+2
Del 6\sqrt{6}+8 på 4.
x=\frac{8-6\sqrt{6}}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±6\sqrt{6}}{4} når ± er minus. Trekk fra 6\sqrt{6} fra 8.
x=-\frac{3\sqrt{6}}{2}+2
Del 8-6\sqrt{6} på 4.
x=\frac{3\sqrt{6}}{2}+2 x=-\frac{3\sqrt{6}}{2}+2
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-8x+6=25
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
2x^{2}-8x=25-6
Trekk fra 6 fra begge sider.
2x^{2}-8x=19
Trekk fra 6 fra 25 for å få 19.
\frac{2x^{2}-8x}{2}=\frac{19}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\left(-\frac{8}{2}\right)x=\frac{19}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-4x=\frac{19}{2}
Del -8 på 2.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=\frac{19}{2}+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=\frac{19}{2}+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=\frac{27}{2}
Legg sammen \frac{19}{2} og 4.
\left(x-2\right)^{2}=\frac{27}{2}
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{\frac{27}{2}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=\frac{3\sqrt{6}}{2} x-2=-\frac{3\sqrt{6}}{2}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{6}}{2}+2 x=-\frac{3\sqrt{6}}{2}+2
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}