Løs for z
z=\frac{1}{2}+\frac{3}{2}i=0,5+1,5i
z=\frac{1}{2}-\frac{3}{2}i=0,5-1,5i
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2z^{2}-2z+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
z=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 2\times 5}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -2 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
z=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 2\times 5}}{2\times 2}
Kvadrer -2.
z=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-8\times 5}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
z=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-40}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 5.
z=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{-36}}{2\times 2}
Legg sammen 4 og -40.
z=\frac{-\left(-2\right)±6i}{2\times 2}
Ta kvadratroten av -36.
z=\frac{2±6i}{2\times 2}
Det motsatte av -2 er 2.
z=\frac{2±6i}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
z=\frac{2+6i}{4}
Nå kan du løse formelen z=\frac{2±6i}{4} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 6i.
z=\frac{1}{2}+\frac{3}{2}i
Del 2+6i på 4.
z=\frac{2-6i}{4}
Nå kan du løse formelen z=\frac{2±6i}{4} når ± er minus. Trekk fra 6i fra 2.
z=\frac{1}{2}-\frac{3}{2}i
Del 2-6i på 4.
z=\frac{1}{2}+\frac{3}{2}i z=\frac{1}{2}-\frac{3}{2}i
Ligningen er nå løst.
2z^{2}-2z+5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2z^{2}-2z+5-5=-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
2z^{2}-2z=-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{2z^{2}-2z}{2}=-\frac{5}{2}
Del begge sidene på 2.
z^{2}+\left(-\frac{2}{2}\right)z=-\frac{5}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
z^{2}-z=-\frac{5}{2}
Del -2 på 2.
z^{2}-z+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{5}{2}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
z^{2}-z+\frac{1}{4}=-\frac{5}{2}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
z^{2}-z+\frac{1}{4}=-\frac{9}{4}
Legg sammen -\frac{5}{2} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(z-\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{9}{4}
Faktoriser z^{2}-z+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(z-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{9}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
z-\frac{1}{2}=\frac{3}{2}i z-\frac{1}{2}=-\frac{3}{2}i
Forenkle.
z=\frac{1}{2}+\frac{3}{2}i z=\frac{1}{2}-\frac{3}{2}i
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}