Faktoriser
\left(y-6\right)\left(2y+3\right)
Evaluer
\left(y-6\right)\left(2y+3\right)
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-9 ab=2\left(-18\right)=-36
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som 2y^{2}+ay+by-18. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-36 2,-18 3,-12 4,-9 6,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -36.
1-36=-35 2-18=-16 3-12=-9 4-9=-5 6-6=0
Beregn summen for hvert par.
a=-12 b=3
Løsningen er paret som gir Summer -9.
\left(2y^{2}-12y\right)+\left(3y-18\right)
Skriv om 2y^{2}-9y-18 som \left(2y^{2}-12y\right)+\left(3y-18\right).
2y\left(y-6\right)+3\left(y-6\right)
Faktor ut 2y i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(y-6\right)\left(2y+3\right)
Faktorer ut det felles leddet y-6 ved å bruke den distributive lov.
2y^{2}-9y-18=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
y=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{\left(-9\right)^{2}-4\times 2\left(-18\right)}}{2\times 2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
y=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-4\times 2\left(-18\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -9.
y=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-8\left(-18\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
y=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81+144}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -18.
y=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{225}}{2\times 2}
Legg sammen 81 og 144.
y=\frac{-\left(-9\right)±15}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 225.
y=\frac{9±15}{2\times 2}
Det motsatte av -9 er 9.
y=\frac{9±15}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
y=\frac{24}{4}
Nå kan du løse formelen y=\frac{9±15}{4} når ± er pluss. Legg sammen 9 og 15.
y=6
Del 24 på 4.
y=-\frac{6}{4}
Nå kan du løse formelen y=\frac{9±15}{4} når ± er minus. Trekk fra 15 fra 9.
y=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-6}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
2y^{2}-9y-18=2\left(y-6\right)\left(y-\left(-\frac{3}{2}\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 6 med x_{1} og -\frac{3}{2} med x_{2}.
2y^{2}-9y-18=2\left(y-6\right)\left(y+\frac{3}{2}\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
2y^{2}-9y-18=2\left(y-6\right)\times \frac{2y+3}{2}
Legg sammen \frac{3}{2} og y ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
2y^{2}-9y-18=\left(y-6\right)\left(2y+3\right)
Opphev den største felles faktoren 2 i 2 og 2.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}