Løs for y
y=\frac{\sqrt{3}-1}{2}\approx 0,366025404
y=\frac{-\sqrt{3}-1}{2}\approx -1,366025404
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2y^{2}+2y-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
y=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 2\left(-1\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 2 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
y=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 2\left(-1\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 2.
y=\frac{-2±\sqrt{4-8\left(-1\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
y=\frac{-2±\sqrt{4+8}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -1.
y=\frac{-2±\sqrt{12}}{2\times 2}
Legg sammen 4 og 8.
y=\frac{-2±2\sqrt{3}}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 12.
y=\frac{-2±2\sqrt{3}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
y=\frac{2\sqrt{3}-2}{4}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-2±2\sqrt{3}}{4} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2\sqrt{3}.
y=\frac{\sqrt{3}-1}{2}
Del -2+2\sqrt{3} på 4.
y=\frac{-2\sqrt{3}-2}{4}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-2±2\sqrt{3}}{4} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{3} fra -2.
y=\frac{-\sqrt{3}-1}{2}
Del -2-2\sqrt{3} på 4.
y=\frac{\sqrt{3}-1}{2} y=\frac{-\sqrt{3}-1}{2}
Ligningen er nå løst.
2y^{2}+2y-1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2y^{2}+2y-1-\left(-1\right)=-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
2y^{2}+2y=-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
2y^{2}+2y=1
Trekk fra -1 fra 0.
\frac{2y^{2}+2y}{2}=\frac{1}{2}
Del begge sidene på 2.
y^{2}+\frac{2}{2}y=\frac{1}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
y^{2}+y=\frac{1}{2}
Del 2 på 2.
y^{2}+y+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
y^{2}+y+\frac{1}{4}=\frac{1}{2}+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
y^{2}+y+\frac{1}{4}=\frac{3}{4}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(y+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{3}{4}
Faktoriser y^{2}+y+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(y+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{3}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
y+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{3}}{2} y+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{3}}{2}
Forenkle.
y=\frac{\sqrt{3}-1}{2} y=\frac{-\sqrt{3}-1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}