Løs for x
x = -\frac{7}{2} = -3\frac{1}{2} = -3,5
x=4
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x\left(x+3\right)-7=7\left(x+3\right)
Variabelen x kan ikke være lik -3 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x+3.
2x^{2}+6x-7=7\left(x+3\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x+3.
2x^{2}+6x-7=7x+21
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7 med x+3.
2x^{2}+6x-7-7x=21
Trekk fra 7x fra begge sider.
2x^{2}-x-7=21
Kombiner 6x og -7x for å få -x.
2x^{2}-x-7-21=0
Trekk fra 21 fra begge sider.
2x^{2}-x-28=0
Trekk fra 21 fra -7 for å få -28.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 2\left(-28\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -1 for b og -28 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-8\left(-28\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+224}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -28.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{225}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 224.
x=\frac{-\left(-1\right)±15}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 225.
x=\frac{1±15}{2\times 2}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±15}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{16}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±15}{4} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 15.
x=4
Del 16 på 4.
x=-\frac{14}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±15}{4} når ± er minus. Trekk fra 15 fra 1.
x=-\frac{7}{2}
Forkort brøken \frac{-14}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=4 x=-\frac{7}{2}
Ligningen er nå løst.
2x\left(x+3\right)-7=7\left(x+3\right)
Variabelen x kan ikke være lik -3 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x+3.
2x^{2}+6x-7=7\left(x+3\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x+3.
2x^{2}+6x-7=7x+21
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7 med x+3.
2x^{2}+6x-7-7x=21
Trekk fra 7x fra begge sider.
2x^{2}-x-7=21
Kombiner 6x og -7x for å få -x.
2x^{2}-x=21+7
Legg til 7 på begge sider.
2x^{2}-x=28
Legg sammen 21 og 7 for å få 28.
\frac{2x^{2}-x}{2}=\frac{28}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{28}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=14
Del 28 på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=14+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=14+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{225}{16}
Legg sammen 14 og \frac{1}{16}.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{225}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{225}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{15}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{15}{4}
Forenkle.
x=4 x=-\frac{7}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}