Løs for x
x = -\frac{5}{2} = -2\frac{1}{2} = -2,5
x=3
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-6x+5\left(x-3\right)=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x-3.
2x^{2}-6x+5x-15=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5 med x-3.
2x^{2}-x-15=0
Kombiner -6x og 5x for å få -x.
a+b=-1 ab=2\left(-15\right)=-30
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-15. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-30 2,-15 3,-10 5,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -30.
1-30=-29 2-15=-13 3-10=-7 5-6=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-6 b=5
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(2x^{2}-6x\right)+\left(5x-15\right)
Skriv om 2x^{2}-x-15 som \left(2x^{2}-6x\right)+\left(5x-15\right).
2x\left(x-3\right)+5\left(x-3\right)
Faktor ut 2x i den første og 5 i den andre gruppen.
\left(x-3\right)\left(2x+5\right)
Faktorer ut det felles leddet x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=3 x=-\frac{5}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-3=0 og 2x+5=0.
2x^{2}-6x+5\left(x-3\right)=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x-3.
2x^{2}-6x+5x-15=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5 med x-3.
2x^{2}-x-15=0
Kombiner -6x og 5x for å få -x.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 2\left(-15\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -1 for b og -15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-8\left(-15\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+120}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -15.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{121}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 120.
x=\frac{-\left(-1\right)±11}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 121.
x=\frac{1±11}{2\times 2}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±11}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{12}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±11}{4} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 11.
x=3
Del 12 på 4.
x=-\frac{10}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±11}{4} når ± er minus. Trekk fra 11 fra 1.
x=-\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{-10}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=3 x=-\frac{5}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-6x+5\left(x-3\right)=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x-3.
2x^{2}-6x+5x-15=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5 med x-3.
2x^{2}-x-15=0
Kombiner -6x og 5x for å få -x.
2x^{2}-x=15
Legg til 15 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{2x^{2}-x}{2}=\frac{15}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{15}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{15}{2}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{15}{2}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{121}{16}
Legg sammen \frac{15}{2} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{121}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{121}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{11}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{11}{4}
Forenkle.
x=3 x=-\frac{5}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}