Løs for x
x = -\frac{3}{2} = -1\frac{1}{2} = -1,5
x=2
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-4x=3\left(2-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x-2.
2x^{2}-4x=6-3x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med 2-x.
2x^{2}-4x-6=-3x
Trekk fra 6 fra begge sider.
2x^{2}-4x-6+3x=0
Legg til 3x på begge sider.
2x^{2}-x-6=0
Kombiner -4x og 3x for å få -x.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 2\left(-6\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -1 for b og -6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-8\left(-6\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+48}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -6.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{49}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 48.
x=\frac{-\left(-1\right)±7}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 49.
x=\frac{1±7}{2\times 2}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±7}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{8}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±7}{4} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 7.
x=2
Del 8 på 4.
x=-\frac{6}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±7}{4} når ± er minus. Trekk fra 7 fra 1.
x=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-6}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=2 x=-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-4x=3\left(2-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x-2.
2x^{2}-4x=6-3x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med 2-x.
2x^{2}-4x+3x=6
Legg til 3x på begge sider.
2x^{2}-x=6
Kombiner -4x og 3x for å få -x.
\frac{2x^{2}-x}{2}=\frac{6}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{6}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=3
Del 6 på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=3+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=3+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{49}{16}
Legg sammen 3 og \frac{1}{16}.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{49}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{7}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{7}{4}
Forenkle.
x=2 x=-\frac{3}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}