Faktoriser
\left(x-2\right)\left(2x-1\right)\left(x^{2}+1\right)
Evaluer
\left(x-2\right)\left(2x-1\right)\left(x^{2}+1\right)
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{4}-5x^{3}+4x^{2}-5x+2=0
Hvis du vil beregne uttrykket, kan du løse ligningen der den er lik 0.
±1,±2,±\frac{1}{2}
Ifølge teoremet om rasjonale røtter er alle rasjonale røtter av et polynom i formen \frac{p}{q}, der p dividerer konstantleddet 2 og q dividerer den ledende koeffisienten 2. Vis alle kandidater \frac{p}{q}.
x=2
Finn én slik rot ved å prøve ut alle heltallsverdiene, fra den minste etter absolutt verdi. Hvis ingen heltallsrøtter blir funnet, kan du prøve ut brøker.
2x^{3}-x^{2}+2x-1=0
Ifølge faktorteoremet er x-k en faktor av polynomet for hver rot k. Del 2x^{4}-5x^{3}+4x^{2}-5x+2 på x-2 for å få 2x^{3}-x^{2}+2x-1. Hvis du vil beregne resultatet, kan du løse formelen der den er lik 0.
±\frac{1}{2},±1
Ifølge teoremet om rasjonale røtter er alle rasjonale røtter av et polynom i formen \frac{p}{q}, der p dividerer konstantleddet -1 og q dividerer den ledende koeffisienten 2. Vis alle kandidater \frac{p}{q}.
x=\frac{1}{2}
Finn én slik rot ved å prøve ut alle heltallsverdiene, fra den minste etter absolutt verdi. Hvis ingen heltallsrøtter blir funnet, kan du prøve ut brøker.
x^{2}+1=0
Ifølge faktorteoremet er x-k en faktor av polynomet for hver rot k. Del 2x^{3}-x^{2}+2x-1 på 2\left(x-\frac{1}{2}\right)=2x-1 for å få x^{2}+1. Hvis du vil beregne resultatet, kan du løse formelen der den er lik 0.
x=\frac{0±\sqrt{0^{2}-4\times 1\times 1}}{2}
Alle ligningene av typen ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske ligningen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Erstatt 1 med a, 0 med b, og 1 med c i den kvadratiske ligningen.
x=\frac{0±\sqrt{-4}}{2}
Utfør beregningene.
x^{2}+1
Polynom x^{2}+1 er ikke beregnet fordi det ikke har noen rasjonelle røtter.
\left(x-2\right)\left(2x-1\right)\left(x^{2}+1\right)
Skriv om det faktoriserte uttrykket på nytt ved hjelp av de hentede røttene.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}