Løs for x (complex solution)
x=-\sqrt{3}i+1\approx 1-1,732050808i
x=-2
x=1+\sqrt{3}i\approx 1+1,732050808i
x = -\frac{7}{2} = -3\frac{1}{2} = -3,5
Løs for x
x = -\frac{7}{2} = -3\frac{1}{2} = -3,5
x=-2
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
±28,±56,±14,±7,±4,±8,±\frac{7}{2},±2,±1,±\frac{1}{2}
Ifølge teoremet om rasjonale røtter er alle rasjonale røtter av et polynom i formen \frac{p}{q}, der p dividerer konstantleddet 56 og q dividerer den ledende koeffisienten 2. Vis alle kandidater \frac{p}{q}.
x=-2
Finn én slik rot ved å prøve ut alle heltallsverdiene, fra den minste etter absolutt verdi. Hvis ingen heltallsrøtter blir funnet, kan du prøve ut brøker.
2x^{3}+3x^{2}-6x+28=0
Ifølge faktorteoremet er x-k en faktor av polynomet for hver rot k. Del 2x^{4}+7x^{3}+16x+56 på x+2 for å få 2x^{3}+3x^{2}-6x+28. Løs formelen der resultatet er lik 0.
±14,±28,±7,±\frac{7}{2},±2,±4,±1,±\frac{1}{2}
Ifølge teoremet om rasjonale røtter er alle rasjonale røtter av et polynom i formen \frac{p}{q}, der p dividerer konstantleddet 28 og q dividerer den ledende koeffisienten 2. Vis alle kandidater \frac{p}{q}.
x=-\frac{7}{2}
Finn én slik rot ved å prøve ut alle heltallsverdiene, fra den minste etter absolutt verdi. Hvis ingen heltallsrøtter blir funnet, kan du prøve ut brøker.
x^{2}-2x+4=0
Ifølge faktorteoremet er x-k en faktor av polynomet for hver rot k. Del 2x^{3}+3x^{2}-6x+28 på 2\left(x+\frac{7}{2}\right)=2x+7 for å få x^{2}-2x+4. Løs formelen der resultatet er lik 0.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 1\times 4}}{2}
Alle ligningene av typen ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske ligningen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Erstatt 1 med a, -2 med b, og 4 med c i den kvadratiske ligningen.
x=\frac{2±\sqrt{-12}}{2}
Utfør beregningene.
x=-\sqrt{3}i+1 x=1+\sqrt{3}i
Løs ligningen x^{2}-2x+4=0 når ± er pluss og ± er minus.
x=-2 x=-\frac{7}{2} x=-\sqrt{3}i+1 x=1+\sqrt{3}i
Vis alle løsninger som er funnet.
±28,±56,±14,±7,±4,±8,±\frac{7}{2},±2,±1,±\frac{1}{2}
Ifølge teoremet om rasjonale røtter er alle rasjonale røtter av et polynom i formen \frac{p}{q}, der p dividerer konstantleddet 56 og q dividerer den ledende koeffisienten 2. Vis alle kandidater \frac{p}{q}.
x=-2
Finn én slik rot ved å prøve ut alle heltallsverdiene, fra den minste etter absolutt verdi. Hvis ingen heltallsrøtter blir funnet, kan du prøve ut brøker.
2x^{3}+3x^{2}-6x+28=0
Ifølge faktorteoremet er x-k en faktor av polynomet for hver rot k. Del 2x^{4}+7x^{3}+16x+56 på x+2 for å få 2x^{3}+3x^{2}-6x+28. Løs formelen der resultatet er lik 0.
±14,±28,±7,±\frac{7}{2},±2,±4,±1,±\frac{1}{2}
Ifølge teoremet om rasjonale røtter er alle rasjonale røtter av et polynom i formen \frac{p}{q}, der p dividerer konstantleddet 28 og q dividerer den ledende koeffisienten 2. Vis alle kandidater \frac{p}{q}.
x=-\frac{7}{2}
Finn én slik rot ved å prøve ut alle heltallsverdiene, fra den minste etter absolutt verdi. Hvis ingen heltallsrøtter blir funnet, kan du prøve ut brøker.
x^{2}-2x+4=0
Ifølge faktorteoremet er x-k en faktor av polynomet for hver rot k. Del 2x^{3}+3x^{2}-6x+28 på 2\left(x+\frac{7}{2}\right)=2x+7 for å få x^{2}-2x+4. Løs formelen der resultatet er lik 0.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 1\times 4}}{2}
Alle ligningene av typen ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske ligningen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Erstatt 1 med a, -2 med b, og 4 med c i den kvadratiske ligningen.
x=\frac{2±\sqrt{-12}}{2}
Utfør beregningene.
x\in \emptyset
Siden kvadratroten av et negativt tall ikke er definert i det reelle feltet, finnes det ingen løsninger.
x=-2 x=-\frac{7}{2}
Vis alle løsninger som er funnet.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}