Løs for x
x=-4
x = \frac{9}{2} = 4\frac{1}{2} = 4,5
Graf
Spørrelek
Polynomial
2 x ^ { 2 } - 36 = x
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-36-x=0
Trekk fra x fra begge sider.
2x^{2}-x-36=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-1 ab=2\left(-36\right)=-72
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-36. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-72 2,-36 3,-24 4,-18 6,-12 8,-9
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -72.
1-72=-71 2-36=-34 3-24=-21 4-18=-14 6-12=-6 8-9=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-9 b=8
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(2x^{2}-9x\right)+\left(8x-36\right)
Skriv om 2x^{2}-x-36 som \left(2x^{2}-9x\right)+\left(8x-36\right).
x\left(2x-9\right)+4\left(2x-9\right)
Faktor ut x i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(2x-9\right)\left(x+4\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-9 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{9}{2} x=-4
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-9=0 og x+4=0.
2x^{2}-36-x=0
Trekk fra x fra begge sider.
2x^{2}-x-36=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 2\left(-36\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -1 for b og -36 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-8\left(-36\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+288}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -36.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{289}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 288.
x=\frac{-\left(-1\right)±17}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 289.
x=\frac{1±17}{2\times 2}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±17}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{18}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±17}{4} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 17.
x=\frac{9}{2}
Forkort brøken \frac{18}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{16}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±17}{4} når ± er minus. Trekk fra 17 fra 1.
x=-4
Del -16 på 4.
x=\frac{9}{2} x=-4
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-36-x=0
Trekk fra x fra begge sider.
2x^{2}-x=36
Legg til 36 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{2x^{2}-x}{2}=\frac{36}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{36}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=18
Del 36 på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=18+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=18+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{289}{16}
Legg sammen 18 og \frac{1}{16}.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{289}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{289}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{17}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{17}{4}
Forenkle.
x=\frac{9}{2} x=-4
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}