Løs for x
x=-1
x = \frac{5}{2} = 2\frac{1}{2} = 2,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-3 ab=2\left(-5\right)=-10
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-10 2,-5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -10.
1-10=-9 2-5=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-5 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(2x^{2}-5x\right)+\left(2x-5\right)
Skriv om 2x^{2}-3x-5 som \left(2x^{2}-5x\right)+\left(2x-5\right).
x\left(2x-5\right)+2x-5
Faktorer ut x i 2x^{2}-5x.
\left(2x-5\right)\left(x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{5}{2} x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-5=0 og x+1=0.
2x^{2}-3x-5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 2\left(-5\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -3 for b og -5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 2\left(-5\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-8\left(-5\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+40}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -5.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{49}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og 40.
x=\frac{-\left(-3\right)±7}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 49.
x=\frac{3±7}{2\times 2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±7}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{10}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±7}{4} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 7.
x=\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{10}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{4}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±7}{4} når ± er minus. Trekk fra 7 fra 3.
x=-1
Del -4 på 4.
x=\frac{5}{2} x=-1
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-3x-5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}-3x-5-\left(-5\right)=-\left(-5\right)
Legg til 5 på begge sider av ligningen.
2x^{2}-3x=-\left(-5\right)
Når du trekker fra -5 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}-3x=5
Trekk fra -5 fra 0.
\frac{2x^{2}-3x}{2}=\frac{5}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=\frac{5}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{5}{2}+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{5}{2}+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{49}{16}
Legg sammen \frac{5}{2} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{49}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{7}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{7}{4}
Forenkle.
x=\frac{5}{2} x=-1
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}