Løs for x
x=-2
x = \frac{7}{2} = 3\frac{1}{2} = 3,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-3 ab=2\left(-14\right)=-28
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-14. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-28 2,-14 4,-7
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -28.
1-28=-27 2-14=-12 4-7=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-7 b=4
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(2x^{2}-7x\right)+\left(4x-14\right)
Skriv om 2x^{2}-3x-14 som \left(2x^{2}-7x\right)+\left(4x-14\right).
x\left(2x-7\right)+2\left(2x-7\right)
Faktor ut x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(2x-7\right)\left(x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-7 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{7}{2} x=-2
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-7=0 og x+2=0.
2x^{2}-3x-14=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 2\left(-14\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -3 for b og -14 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 2\left(-14\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-8\left(-14\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+112}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -14.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{121}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og 112.
x=\frac{-\left(-3\right)±11}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 121.
x=\frac{3±11}{2\times 2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±11}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{14}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±11}{4} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 11.
x=\frac{7}{2}
Forkort brøken \frac{14}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{8}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±11}{4} når ± er minus. Trekk fra 11 fra 3.
x=-2
Del -8 på 4.
x=\frac{7}{2} x=-2
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-3x-14=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}-3x-14-\left(-14\right)=-\left(-14\right)
Legg til 14 på begge sider av ligningen.
2x^{2}-3x=-\left(-14\right)
Når du trekker fra -14 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}-3x=14
Trekk fra -14 fra 0.
\frac{2x^{2}-3x}{2}=\frac{14}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=\frac{14}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=7
Del 14 på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=7+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=7+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{121}{16}
Legg sammen 7 og \frac{9}{16}.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{121}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{121}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{11}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{11}{4}
Forenkle.
x=\frac{7}{2} x=-2
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}