Løs for x (complex solution)
x=\frac{3+\sqrt{39}i}{4}\approx 0,75+1,5612495i
x=\frac{-\sqrt{39}i+3}{4}\approx 0,75-1,5612495i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-3x+6=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 2\times 6}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -3 for b og 6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 2\times 6}}{2\times 2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-8\times 6}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-48}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 6.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{-39}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og -48.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{39}i}{2\times 2}
Ta kvadratroten av -39.
x=\frac{3±\sqrt{39}i}{2\times 2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±\sqrt{39}i}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{3+\sqrt{39}i}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{39}i}{4} når ± er pluss. Legg sammen 3 og i\sqrt{39}.
x=\frac{-\sqrt{39}i+3}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{39}i}{4} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{39} fra 3.
x=\frac{3+\sqrt{39}i}{4} x=\frac{-\sqrt{39}i+3}{4}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-3x+6=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}-3x+6-6=-6
Trekk fra 6 fra begge sider av ligningen.
2x^{2}-3x=-6
Når du trekker fra 6 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{2x^{2}-3x}{2}=-\frac{6}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-\frac{6}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-3
Del -6 på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=-3+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=-3+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=-\frac{39}{16}
Legg sammen -3 og \frac{9}{16}.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=-\frac{39}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{39}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{\sqrt{39}i}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{\sqrt{39}i}{4}
Forenkle.
x=\frac{3+\sqrt{39}i}{4} x=\frac{-\sqrt{39}i+3}{4}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}