Løs for x
x=-4
x=5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-2x-12-28=0
Trekk fra 28 fra begge sider.
2x^{2}-2x-40=0
Trekk fra 28 fra -12 for å få -40.
x^{2}-x-20=0
Del begge sidene på 2.
a+b=-1 ab=1\left(-20\right)=-20
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som x^{2}+ax+bx-20. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-20 2,-10 4,-5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -20.
1-20=-19 2-10=-8 4-5=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-5 b=4
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(x^{2}-5x\right)+\left(4x-20\right)
Skriv om x^{2}-x-20 som \left(x^{2}-5x\right)+\left(4x-20\right).
x\left(x-5\right)+4\left(x-5\right)
Faktor ut x i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(x-5\right)\left(x+4\right)
Faktorer ut det felles leddet x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=5 x=-4
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-5=0 og x+4=0.
2x^{2}-2x-12=28
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
2x^{2}-2x-12-28=28-28
Trekk fra 28 fra begge sider av ligningen.
2x^{2}-2x-12-28=0
Når du trekker fra 28 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}-2x-40=0
Trekk fra 28 fra -12.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 2\left(-40\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -2 for b og -40 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 2\left(-40\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-8\left(-40\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+320}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -40.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{324}}{2\times 2}
Legg sammen 4 og 320.
x=\frac{-\left(-2\right)±18}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 324.
x=\frac{2±18}{2\times 2}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±18}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{20}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±18}{4} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 18.
x=5
Del 20 på 4.
x=-\frac{16}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±18}{4} når ± er minus. Trekk fra 18 fra 2.
x=-4
Del -16 på 4.
x=5 x=-4
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-2x-12=28
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}-2x-12-\left(-12\right)=28-\left(-12\right)
Legg til 12 på begge sider av ligningen.
2x^{2}-2x=28-\left(-12\right)
Når du trekker fra -12 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}-2x=40
Trekk fra -12 fra 28.
\frac{2x^{2}-2x}{2}=\frac{40}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\left(-\frac{2}{2}\right)x=\frac{40}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-x=\frac{40}{2}
Del -2 på 2.
x^{2}-x=20
Del 40 på 2.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=20+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=20+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{81}{4}
Legg sammen 20 og \frac{1}{4}.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{81}{4}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{81}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{9}{2} x-\frac{1}{2}=-\frac{9}{2}
Forenkle.
x=5 x=-4
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}