Løs for x
x=\frac{\sqrt{19}-3}{2}\approx 0,679449472
x=\frac{-\sqrt{19}-3}{2}\approx -3,679449472
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}+6x-5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 2\left(-5\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 6 for b og -5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 2\left(-5\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-8\left(-5\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-6±\sqrt{36+40}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -5.
x=\frac{-6±\sqrt{76}}{2\times 2}
Legg sammen 36 og 40.
x=\frac{-6±2\sqrt{19}}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 76.
x=\frac{-6±2\sqrt{19}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{2\sqrt{19}-6}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{19}}{4} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{19}.
x=\frac{\sqrt{19}-3}{2}
Del -6+2\sqrt{19} på 4.
x=\frac{-2\sqrt{19}-6}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{19}}{4} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{19} fra -6.
x=\frac{-\sqrt{19}-3}{2}
Del -6-2\sqrt{19} på 4.
x=\frac{\sqrt{19}-3}{2} x=\frac{-\sqrt{19}-3}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+6x-5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}+6x-5-\left(-5\right)=-\left(-5\right)
Legg til 5 på begge sider av ligningen.
2x^{2}+6x=-\left(-5\right)
Når du trekker fra -5 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}+6x=5
Trekk fra -5 fra 0.
\frac{2x^{2}+6x}{2}=\frac{5}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\frac{6}{2}x=\frac{5}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}+3x=\frac{5}{2}
Del 6 på 2.
x^{2}+3x+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{5}{2}+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}
Del 3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{5}{2}+\frac{9}{4}
Kvadrer \frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{19}{4}
Legg sammen \frac{5}{2} og \frac{9}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{19}{4}
Faktoriser x^{2}+3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{19}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{19}}{2} x+\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{19}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{19}-3}{2} x=\frac{-\sqrt{19}-3}{2}
Trekk fra \frac{3}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}