Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{6}i}{2}+1\approx 1+1,224744871i
x=-\frac{\sqrt{6}i}{2}+1\approx 1-1,224744871i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}+5x-9x=-5
Trekk fra 9x fra begge sider.
2x^{2}-4x=-5
Kombiner 5x og -9x for å få -4x.
2x^{2}-4x+5=0
Legg til 5 på begge sider.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 2\times 5}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -4 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 2\times 5}}{2\times 2}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-8\times 5}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-40}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 5.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{-24}}{2\times 2}
Legg sammen 16 og -40.
x=\frac{-\left(-4\right)±2\sqrt{6}i}{2\times 2}
Ta kvadratroten av -24.
x=\frac{4±2\sqrt{6}i}{2\times 2}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{4±2\sqrt{6}i}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{4+2\sqrt{6}i}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{6}i}{4} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 2i\sqrt{6}.
x=\frac{\sqrt{6}i}{2}+1
Del 4+2i\sqrt{6} på 4.
x=\frac{-2\sqrt{6}i+4}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{6}i}{4} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{6} fra 4.
x=-\frac{\sqrt{6}i}{2}+1
Del 4-2i\sqrt{6} på 4.
x=\frac{\sqrt{6}i}{2}+1 x=-\frac{\sqrt{6}i}{2}+1
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+5x-9x=-5
Trekk fra 9x fra begge sider.
2x^{2}-4x=-5
Kombiner 5x og -9x for å få -4x.
\frac{2x^{2}-4x}{2}=-\frac{5}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\left(-\frac{4}{2}\right)x=-\frac{5}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-2x=-\frac{5}{2}
Del -4 på 2.
x^{2}-2x+1=-\frac{5}{2}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=-\frac{3}{2}
Legg sammen -\frac{5}{2} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=-\frac{3}{2}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{3}{2}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{\sqrt{6}i}{2} x-1=-\frac{\sqrt{6}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{6}i}{2}+1 x=-\frac{\sqrt{6}i}{2}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}