Løs for x (complex solution)
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2}\approx -0,5+0,866025404i
x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}\approx -0,5-0,866025404i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}+2x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 2\times 2}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 2 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 2\times 2}}{2\times 2}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-8\times 2}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-16}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 2.
x=\frac{-2±\sqrt{-12}}{2\times 2}
Legg sammen 4 og -16.
x=\frac{-2±2\sqrt{3}i}{2\times 2}
Ta kvadratroten av -12.
x=\frac{-2±2\sqrt{3}i}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{-2+2\sqrt{3}i}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{3}i}{4} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2i\sqrt{3}.
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2}
Del -2+2i\sqrt{3} på 4.
x=\frac{-2\sqrt{3}i-2}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{3}i}{4} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{3} fra -2.
x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}
Del -2-2i\sqrt{3} på 4.
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2} x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+2x+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}+2x+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
2x^{2}+2x=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{2x^{2}+2x}{2}=-\frac{2}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\frac{2}{2}x=-\frac{2}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}+x=-\frac{2}{2}
Del 2 på 2.
x^{2}+x=-1
Del -2 på 2.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=-1+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=-1+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=-\frac{3}{4}
Legg sammen -1 og \frac{1}{4}.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{3}{4}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{3}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{3}i}{2} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{3}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2} x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}