Løs for s
s=\frac{\sqrt{5}-3}{2}\approx -0,381966011
s=\frac{-\sqrt{5}-3}{2}\approx -2,618033989
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2s^{2}+6s+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
s=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 2\times 2}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 6 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
s=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 2\times 2}}{2\times 2}
Kvadrer 6.
s=\frac{-6±\sqrt{36-8\times 2}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
s=\frac{-6±\sqrt{36-16}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 2.
s=\frac{-6±\sqrt{20}}{2\times 2}
Legg sammen 36 og -16.
s=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 20.
s=\frac{-6±2\sqrt{5}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
s=\frac{2\sqrt{5}-6}{4}
Nå kan du løse formelen s=\frac{-6±2\sqrt{5}}{4} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{5}.
s=\frac{\sqrt{5}-3}{2}
Del -6+2\sqrt{5} på 4.
s=\frac{-2\sqrt{5}-6}{4}
Nå kan du løse formelen s=\frac{-6±2\sqrt{5}}{4} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{5} fra -6.
s=\frac{-\sqrt{5}-3}{2}
Del -6-2\sqrt{5} på 4.
s=\frac{\sqrt{5}-3}{2} s=\frac{-\sqrt{5}-3}{2}
Ligningen er nå løst.
2s^{2}+6s+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2s^{2}+6s+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
2s^{2}+6s=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{2s^{2}+6s}{2}=-\frac{2}{2}
Del begge sidene på 2.
s^{2}+\frac{6}{2}s=-\frac{2}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
s^{2}+3s=-\frac{2}{2}
Del 6 på 2.
s^{2}+3s=-1
Del -2 på 2.
s^{2}+3s+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}=-1+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}
Del 3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
s^{2}+3s+\frac{9}{4}=-1+\frac{9}{4}
Kvadrer \frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
s^{2}+3s+\frac{9}{4}=\frac{5}{4}
Legg sammen -1 og \frac{9}{4}.
\left(s+\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{5}{4}
Faktoriser s^{2}+3s+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(s+\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{5}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
s+\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{5}}{2} s+\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{5}}{2}
Forenkle.
s=\frac{\sqrt{5}-3}{2} s=\frac{-\sqrt{5}-3}{2}
Trekk fra \frac{3}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}