Løs for n
n=\sqrt{6}+2\approx 4,449489743
n=2-\sqrt{6}\approx -0,449489743
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4n+2=n^{2}
Multipliser begge sider av ligningen med 2.
4n+2-n^{2}=0
Trekk fra n^{2} fra begge sider.
-n^{2}+4n+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
n=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\left(-1\right)\times 2}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, 4 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-4±\sqrt{16-4\left(-1\right)\times 2}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer 4.
n=\frac{-4±\sqrt{16+4\times 2}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
n=\frac{-4±\sqrt{16+8}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger 2.
n=\frac{-4±\sqrt{24}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 16 og 8.
n=\frac{-4±2\sqrt{6}}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 24.
n=\frac{-4±2\sqrt{6}}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
n=\frac{2\sqrt{6}-4}{-2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-4±2\sqrt{6}}{-2} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 2\sqrt{6}.
n=2-\sqrt{6}
Del -4+2\sqrt{6} på -2.
n=\frac{-2\sqrt{6}-4}{-2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-4±2\sqrt{6}}{-2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{6} fra -4.
n=\sqrt{6}+2
Del -4-2\sqrt{6} på -2.
n=2-\sqrt{6} n=\sqrt{6}+2
Ligningen er nå løst.
4n+2=n^{2}
Multipliser begge sider av ligningen med 2.
4n+2-n^{2}=0
Trekk fra n^{2} fra begge sider.
4n-n^{2}=-2
Trekk fra 2 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-n^{2}+4n=-2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-n^{2}+4n}{-1}=-\frac{2}{-1}
Del begge sidene på -1.
n^{2}+\frac{4}{-1}n=-\frac{2}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
n^{2}-4n=-\frac{2}{-1}
Del 4 på -1.
n^{2}-4n=2
Del -2 på -1.
n^{2}-4n+\left(-2\right)^{2}=2+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}-4n+4=2+4
Kvadrer -2.
n^{2}-4n+4=6
Legg sammen 2 og 4.
\left(n-2\right)^{2}=6
Faktoriser n^{2}-4n+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n-2\right)^{2}}=\sqrt{6}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n-2=\sqrt{6} n-2=-\sqrt{6}
Forenkle.
n=\sqrt{6}+2 n=2-\sqrt{6}
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}