Løs for x
x = \frac{3 \sqrt{5} + 7}{2} \approx 6,854101966
x=\frac{7-3\sqrt{5}}{2}\approx 0,145898034
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-14x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{\left(-14\right)^{2}-4\times 2\times 2}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -14 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-4\times 2\times 2}}{2\times 2}
Kvadrer -14.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-8\times 2}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-16}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 2.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{180}}{2\times 2}
Legg sammen 196 og -16.
x=\frac{-\left(-14\right)±6\sqrt{5}}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 180.
x=\frac{14±6\sqrt{5}}{2\times 2}
Det motsatte av -14 er 14.
x=\frac{14±6\sqrt{5}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{6\sqrt{5}+14}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{14±6\sqrt{5}}{4} når ± er pluss. Legg sammen 14 og 6\sqrt{5}.
x=\frac{3\sqrt{5}+7}{2}
Del 14+6\sqrt{5} på 4.
x=\frac{14-6\sqrt{5}}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{14±6\sqrt{5}}{4} når ± er minus. Trekk fra 6\sqrt{5} fra 14.
x=\frac{7-3\sqrt{5}}{2}
Del 14-6\sqrt{5} på 4.
x=\frac{3\sqrt{5}+7}{2} x=\frac{7-3\sqrt{5}}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-14x+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}-14x+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
2x^{2}-14x=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{2x^{2}-14x}{2}=-\frac{2}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\left(-\frac{14}{2}\right)x=-\frac{2}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-7x=-\frac{2}{2}
Del -14 på 2.
x^{2}-7x=-1
Del -2 på 2.
x^{2}-7x+\left(-\frac{7}{2}\right)^{2}=-1+\left(-\frac{7}{2}\right)^{2}
Del -7, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{7}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{7}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-7x+\frac{49}{4}=-1+\frac{49}{4}
Kvadrer -\frac{7}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-7x+\frac{49}{4}=\frac{45}{4}
Legg sammen -1 og \frac{49}{4}.
\left(x-\frac{7}{2}\right)^{2}=\frac{45}{4}
Faktoriser x^{2}-7x+\frac{49}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{7}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{45}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{7}{2}=\frac{3\sqrt{5}}{2} x-\frac{7}{2}=-\frac{3\sqrt{5}}{2}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{5}+7}{2} x=\frac{7-3\sqrt{5}}{2}
Legg til \frac{7}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}