Løs for x
x = -\frac{33}{2} = -16\frac{1}{2} = -16,5
x=16
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=1 ab=2\left(-528\right)=-1056
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-528. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,1056 -2,528 -3,352 -4,264 -6,176 -8,132 -11,96 -12,88 -16,66 -22,48 -24,44 -32,33
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -1056.
-1+1056=1055 -2+528=526 -3+352=349 -4+264=260 -6+176=170 -8+132=124 -11+96=85 -12+88=76 -16+66=50 -22+48=26 -24+44=20 -32+33=1
Beregn summen for hvert par.
a=-32 b=33
Løsningen er paret som gir Summer 1.
\left(2x^{2}-32x\right)+\left(33x-528\right)
Skriv om 2x^{2}+x-528 som \left(2x^{2}-32x\right)+\left(33x-528\right).
2x\left(x-16\right)+33\left(x-16\right)
Faktor ut 2x i den første og 33 i den andre gruppen.
\left(x-16\right)\left(2x+33\right)
Faktorer ut det felles leddet x-16 ved å bruke den distributive lov.
x=16 x=-\frac{33}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-16=0 og 2x+33=0.
2x^{2}+x-528=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\times 2\left(-528\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 1 for b og -528 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\times 2\left(-528\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1-8\left(-528\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-1±\sqrt{1+4224}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -528.
x=\frac{-1±\sqrt{4225}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 4224.
x=\frac{-1±65}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 4225.
x=\frac{-1±65}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{64}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±65}{4} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 65.
x=16
Del 64 på 4.
x=-\frac{66}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±65}{4} når ± er minus. Trekk fra 65 fra -1.
x=-\frac{33}{2}
Forkort brøken \frac{-66}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=16 x=-\frac{33}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+x-528=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}+x-528-\left(-528\right)=-\left(-528\right)
Legg til 528 på begge sider av ligningen.
2x^{2}+x=-\left(-528\right)
Når du trekker fra -528 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}+x=528
Trekk fra -528 fra 0.
\frac{2x^{2}+x}{2}=\frac{528}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\frac{1}{2}x=\frac{528}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}+\frac{1}{2}x=264
Del 528 på 2.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}=264+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}
Del \frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=264+\frac{1}{16}
Kvadrer \frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{4225}{16}
Legg sammen 264 og \frac{1}{16}.
\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{4225}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{4225}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{4}=\frac{65}{4} x+\frac{1}{4}=-\frac{65}{4}
Forenkle.
x=16 x=-\frac{33}{2}
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}