Løs for x
x = -\frac{21}{2} = -10\frac{1}{2} = -10,5
x=8
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=5 ab=2\left(-168\right)=-336
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-168. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,336 -2,168 -3,112 -4,84 -6,56 -7,48 -8,42 -12,28 -14,24 -16,21
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -336.
-1+336=335 -2+168=166 -3+112=109 -4+84=80 -6+56=50 -7+48=41 -8+42=34 -12+28=16 -14+24=10 -16+21=5
Beregn summen for hvert par.
a=-16 b=21
Løsningen er paret som gir Summer 5.
\left(2x^{2}-16x\right)+\left(21x-168\right)
Skriv om 2x^{2}+5x-168 som \left(2x^{2}-16x\right)+\left(21x-168\right).
2x\left(x-8\right)+21\left(x-8\right)
Faktor ut 2x i den første og 21 i den andre gruppen.
\left(x-8\right)\left(2x+21\right)
Faktorer ut det felles leddet x-8 ved å bruke den distributive lov.
x=8 x=-\frac{21}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-8=0 og 2x+21=0.
2x^{2}+5x-168=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-5±\sqrt{5^{2}-4\times 2\left(-168\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 5 for b og -168 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-5±\sqrt{25-4\times 2\left(-168\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 5.
x=\frac{-5±\sqrt{25-8\left(-168\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-5±\sqrt{25+1344}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -168.
x=\frac{-5±\sqrt{1369}}{2\times 2}
Legg sammen 25 og 1344.
x=\frac{-5±37}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 1369.
x=\frac{-5±37}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{32}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±37}{4} når ± er pluss. Legg sammen -5 og 37.
x=8
Del 32 på 4.
x=-\frac{42}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±37}{4} når ± er minus. Trekk fra 37 fra -5.
x=-\frac{21}{2}
Forkort brøken \frac{-42}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=8 x=-\frac{21}{2}
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+5x-168=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}+5x-168-\left(-168\right)=-\left(-168\right)
Legg til 168 på begge sider av ligningen.
2x^{2}+5x=-\left(-168\right)
Når du trekker fra -168 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}+5x=168
Trekk fra -168 fra 0.
\frac{2x^{2}+5x}{2}=\frac{168}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\frac{5}{2}x=\frac{168}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}+\frac{5}{2}x=84
Del 168 på 2.
x^{2}+\frac{5}{2}x+\left(\frac{5}{4}\right)^{2}=84+\left(\frac{5}{4}\right)^{2}
Del \frac{5}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}=84+\frac{25}{16}
Kvadrer \frac{5}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}=\frac{1369}{16}
Legg sammen 84 og \frac{25}{16}.
\left(x+\frac{5}{4}\right)^{2}=\frac{1369}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1369}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{4}=\frac{37}{4} x+\frac{5}{4}=-\frac{37}{4}
Forenkle.
x=8 x=-\frac{21}{2}
Trekk fra \frac{5}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}