Løs for x
x=-8
x = \frac{3}{2} = 1\frac{1}{2} = 1,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=13 ab=2\left(-24\right)=-48
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-24. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,48 -2,24 -3,16 -4,12 -6,8
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -48.
-1+48=47 -2+24=22 -3+16=13 -4+12=8 -6+8=2
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=16
Løsningen er paret som gir Summer 13.
\left(2x^{2}-3x\right)+\left(16x-24\right)
Skriv om 2x^{2}+13x-24 som \left(2x^{2}-3x\right)+\left(16x-24\right).
x\left(2x-3\right)+8\left(2x-3\right)
Faktor ut x i den første og 8 i den andre gruppen.
\left(2x-3\right)\left(x+8\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{3}{2} x=-8
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-3=0 og x+8=0.
2x^{2}+13x-24=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-13±\sqrt{13^{2}-4\times 2\left(-24\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 13 for b og -24 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-13±\sqrt{169-4\times 2\left(-24\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 13.
x=\frac{-13±\sqrt{169-8\left(-24\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-13±\sqrt{169+192}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -24.
x=\frac{-13±\sqrt{361}}{2\times 2}
Legg sammen 169 og 192.
x=\frac{-13±19}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 361.
x=\frac{-13±19}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{6}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-13±19}{4} når ± er pluss. Legg sammen -13 og 19.
x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{6}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{32}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-13±19}{4} når ± er minus. Trekk fra 19 fra -13.
x=-8
Del -32 på 4.
x=\frac{3}{2} x=-8
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+13x-24=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
2x^{2}+13x-24-\left(-24\right)=-\left(-24\right)
Legg til 24 på begge sider av ligningen.
2x^{2}+13x=-\left(-24\right)
Når du trekker fra -24 fra seg selv har du 0 igjen.
2x^{2}+13x=24
Trekk fra -24 fra 0.
\frac{2x^{2}+13x}{2}=\frac{24}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\frac{13}{2}x=\frac{24}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}+\frac{13}{2}x=12
Del 24 på 2.
x^{2}+\frac{13}{2}x+\left(\frac{13}{4}\right)^{2}=12+\left(\frac{13}{4}\right)^{2}
Del \frac{13}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{13}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{13}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{13}{2}x+\frac{169}{16}=12+\frac{169}{16}
Kvadrer \frac{13}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{13}{2}x+\frac{169}{16}=\frac{361}{16}
Legg sammen 12 og \frac{169}{16}.
\left(x+\frac{13}{4}\right)^{2}=\frac{361}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{13}{2}x+\frac{169}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{13}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{361}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{13}{4}=\frac{19}{4} x+\frac{13}{4}=-\frac{19}{4}
Forenkle.
x=\frac{3}{2} x=-8
Trekk fra \frac{13}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}