Løs for a
a = \frac{\sqrt{265} - 1}{4} \approx 3,819705149
a=\frac{-\sqrt{265}-1}{4}\approx -4,319705149
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2a^{2}-18+a=15
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med a^{2}-9.
2a^{2}-18+a-15=0
Trekk fra 15 fra begge sider.
2a^{2}-33+a=0
Trekk fra 15 fra -18 for å få -33.
2a^{2}+a-33=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
a=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\times 2\left(-33\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 1 for b og -33 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
a=\frac{-1±\sqrt{1-4\times 2\left(-33\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 1.
a=\frac{-1±\sqrt{1-8\left(-33\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
a=\frac{-1±\sqrt{1+264}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -33.
a=\frac{-1±\sqrt{265}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 264.
a=\frac{-1±\sqrt{265}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
a=\frac{\sqrt{265}-1}{4}
Nå kan du løse formelen a=\frac{-1±\sqrt{265}}{4} når ± er pluss. Legg sammen -1 og \sqrt{265}.
a=\frac{-\sqrt{265}-1}{4}
Nå kan du løse formelen a=\frac{-1±\sqrt{265}}{4} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{265} fra -1.
a=\frac{\sqrt{265}-1}{4} a=\frac{-\sqrt{265}-1}{4}
Ligningen er nå løst.
2a^{2}-18+a=15
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med a^{2}-9.
2a^{2}+a=15+18
Legg til 18 på begge sider.
2a^{2}+a=33
Legg sammen 15 og 18 for å få 33.
\frac{2a^{2}+a}{2}=\frac{33}{2}
Del begge sidene på 2.
a^{2}+\frac{1}{2}a=\frac{33}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
a^{2}+\frac{1}{2}a+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{33}{2}+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}
Del \frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
a^{2}+\frac{1}{2}a+\frac{1}{16}=\frac{33}{2}+\frac{1}{16}
Kvadrer \frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
a^{2}+\frac{1}{2}a+\frac{1}{16}=\frac{265}{16}
Legg sammen \frac{33}{2} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(a+\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{265}{16}
Faktoriser a^{2}+\frac{1}{2}a+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(a+\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{265}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
a+\frac{1}{4}=\frac{\sqrt{265}}{4} a+\frac{1}{4}=-\frac{\sqrt{265}}{4}
Forenkle.
a=\frac{\sqrt{265}-1}{4} a=\frac{-\sqrt{265}-1}{4}
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}