Løs for y
y = \frac{\sqrt{3} + 1}{2} \approx 1,366025404
y=\frac{1-\sqrt{3}}{2}\approx -0,366025404
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2+y-3y^{2}=y\left(y-3\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere y med 1-3y.
2+y-3y^{2}=y^{2}-3y
Bruk den distributive lov til å multiplisere y med y-3.
2+y-3y^{2}-y^{2}=-3y
Trekk fra y^{2} fra begge sider.
2+y-4y^{2}=-3y
Kombiner -3y^{2} og -y^{2} for å få -4y^{2}.
2+y-4y^{2}+3y=0
Legg til 3y på begge sider.
2+4y-4y^{2}=0
Kombiner y og 3y for å få 4y.
-4y^{2}+4y+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
y=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\left(-4\right)\times 2}}{2\left(-4\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -4 for a, 4 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
y=\frac{-4±\sqrt{16-4\left(-4\right)\times 2}}{2\left(-4\right)}
Kvadrer 4.
y=\frac{-4±\sqrt{16+16\times 2}}{2\left(-4\right)}
Multipliser -4 ganger -4.
y=\frac{-4±\sqrt{16+32}}{2\left(-4\right)}
Multipliser 16 ganger 2.
y=\frac{-4±\sqrt{48}}{2\left(-4\right)}
Legg sammen 16 og 32.
y=\frac{-4±4\sqrt{3}}{2\left(-4\right)}
Ta kvadratroten av 48.
y=\frac{-4±4\sqrt{3}}{-8}
Multipliser 2 ganger -4.
y=\frac{4\sqrt{3}-4}{-8}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-4±4\sqrt{3}}{-8} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 4\sqrt{3}.
y=\frac{1-\sqrt{3}}{2}
Del -4+4\sqrt{3} på -8.
y=\frac{-4\sqrt{3}-4}{-8}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-4±4\sqrt{3}}{-8} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{3} fra -4.
y=\frac{\sqrt{3}+1}{2}
Del -4-4\sqrt{3} på -8.
y=\frac{1-\sqrt{3}}{2} y=\frac{\sqrt{3}+1}{2}
Ligningen er nå løst.
2+y-3y^{2}=y\left(y-3\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere y med 1-3y.
2+y-3y^{2}=y^{2}-3y
Bruk den distributive lov til å multiplisere y med y-3.
2+y-3y^{2}-y^{2}=-3y
Trekk fra y^{2} fra begge sider.
2+y-4y^{2}=-3y
Kombiner -3y^{2} og -y^{2} for å få -4y^{2}.
2+y-4y^{2}+3y=0
Legg til 3y på begge sider.
2+4y-4y^{2}=0
Kombiner y og 3y for å få 4y.
4y-4y^{2}=-2
Trekk fra 2 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-4y^{2}+4y=-2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-4y^{2}+4y}{-4}=-\frac{2}{-4}
Del begge sidene på -4.
y^{2}+\frac{4}{-4}y=-\frac{2}{-4}
Hvis du deler på -4, gjør du om gangingen med -4.
y^{2}-y=-\frac{2}{-4}
Del 4 på -4.
y^{2}-y=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-2}{-4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
y^{2}-y+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
y^{2}-y+\frac{1}{4}=\frac{1}{2}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
y^{2}-y+\frac{1}{4}=\frac{3}{4}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(y-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{3}{4}
Faktoriser y^{2}-y+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(y-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{3}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
y-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{3}}{2} y-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{3}}{2}
Forenkle.
y=\frac{\sqrt{3}+1}{2} y=\frac{1-\sqrt{3}}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}