Løs for t
t=2
t=-\frac{1}{2}=-0,5
Spørrelek
Polynomial
2 + 3 t = 2 t ^ { 2 }
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2+3t-2t^{2}=0
Trekk fra 2t^{2} fra begge sider.
-2t^{2}+3t+2=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=3 ab=-2\times 2=-4
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -2t^{2}+at+bt+2. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,4 -2,2
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -4.
-1+4=3 -2+2=0
Beregn summen for hvert par.
a=4 b=-1
Løsningen er paret som gir Summer 3.
\left(-2t^{2}+4t\right)+\left(-t+2\right)
Skriv om -2t^{2}+3t+2 som \left(-2t^{2}+4t\right)+\left(-t+2\right).
2t\left(-t+2\right)-t+2
Faktorer ut 2t i -2t^{2}+4t.
\left(-t+2\right)\left(2t+1\right)
Faktorer ut det felles leddet -t+2 ved å bruke den distributive lov.
t=2 t=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -t+2=0 og 2t+1=0.
2+3t-2t^{2}=0
Trekk fra 2t^{2} fra begge sider.
-2t^{2}+3t+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
t=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\left(-2\right)\times 2}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, 3 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
t=\frac{-3±\sqrt{9-4\left(-2\right)\times 2}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer 3.
t=\frac{-3±\sqrt{9+8\times 2}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
t=\frac{-3±\sqrt{9+16}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger 2.
t=\frac{-3±\sqrt{25}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 9 og 16.
t=\frac{-3±5}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av 25.
t=\frac{-3±5}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
t=\frac{2}{-4}
Nå kan du løse formelen t=\frac{-3±5}{-4} når ± er pluss. Legg sammen -3 og 5.
t=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{2}{-4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
t=-\frac{8}{-4}
Nå kan du løse formelen t=\frac{-3±5}{-4} når ± er minus. Trekk fra 5 fra -3.
t=2
Del -8 på -4.
t=-\frac{1}{2} t=2
Ligningen er nå løst.
2+3t-2t^{2}=0
Trekk fra 2t^{2} fra begge sider.
3t-2t^{2}=-2
Trekk fra 2 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-2t^{2}+3t=-2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-2t^{2}+3t}{-2}=-\frac{2}{-2}
Del begge sidene på -2.
t^{2}+\frac{3}{-2}t=-\frac{2}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
t^{2}-\frac{3}{2}t=-\frac{2}{-2}
Del 3 på -2.
t^{2}-\frac{3}{2}t=1
Del -2 på -2.
t^{2}-\frac{3}{2}t+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=1+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
t^{2}-\frac{3}{2}t+\frac{9}{16}=1+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
t^{2}-\frac{3}{2}t+\frac{9}{16}=\frac{25}{16}
Legg sammen 1 og \frac{9}{16}.
\left(t-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{25}{16}
Faktoriser t^{2}-\frac{3}{2}t+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(t-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
t-\frac{3}{4}=\frac{5}{4} t-\frac{3}{4}=-\frac{5}{4}
Forenkle.
t=2 t=-\frac{1}{2}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}