Løs for x
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
x=\frac{5}{6}\approx 0,833333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-9 ab=18\left(-5\right)=-90
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 18x^{2}+ax+bx-5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-90 2,-45 3,-30 5,-18 6,-15 9,-10
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -90.
1-90=-89 2-45=-43 3-30=-27 5-18=-13 6-15=-9 9-10=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-15 b=6
Løsningen er paret som gir Summer -9.
\left(18x^{2}-15x\right)+\left(6x-5\right)
Skriv om 18x^{2}-9x-5 som \left(18x^{2}-15x\right)+\left(6x-5\right).
3x\left(6x-5\right)+6x-5
Faktorer ut 3x i 18x^{2}-15x.
\left(6x-5\right)\left(3x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 6x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{5}{6} x=-\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 6x-5=0 og 3x+1=0.
18x^{2}-9x-5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{\left(-9\right)^{2}-4\times 18\left(-5\right)}}{2\times 18}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 18 for a, -9 for b og -5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-4\times 18\left(-5\right)}}{2\times 18}
Kvadrer -9.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-72\left(-5\right)}}{2\times 18}
Multipliser -4 ganger 18.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81+360}}{2\times 18}
Multipliser -72 ganger -5.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{441}}{2\times 18}
Legg sammen 81 og 360.
x=\frac{-\left(-9\right)±21}{2\times 18}
Ta kvadratroten av 441.
x=\frac{9±21}{2\times 18}
Det motsatte av -9 er 9.
x=\frac{9±21}{36}
Multipliser 2 ganger 18.
x=\frac{30}{36}
Nå kan du løse formelen x=\frac{9±21}{36} når ± er pluss. Legg sammen 9 og 21.
x=\frac{5}{6}
Forkort brøken \frac{30}{36} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=-\frac{12}{36}
Nå kan du løse formelen x=\frac{9±21}{36} når ± er minus. Trekk fra 21 fra 9.
x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-12}{36} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 12.
x=\frac{5}{6} x=-\frac{1}{3}
Ligningen er nå løst.
18x^{2}-9x-5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
18x^{2}-9x-5-\left(-5\right)=-\left(-5\right)
Legg til 5 på begge sider av ligningen.
18x^{2}-9x=-\left(-5\right)
Når du trekker fra -5 fra seg selv har du 0 igjen.
18x^{2}-9x=5
Trekk fra -5 fra 0.
\frac{18x^{2}-9x}{18}=\frac{5}{18}
Del begge sidene på 18.
x^{2}+\left(-\frac{9}{18}\right)x=\frac{5}{18}
Hvis du deler på 18, gjør du om gangingen med 18.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{5}{18}
Forkort brøken \frac{-9}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 9.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{5}{18}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{5}{18}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{49}{144}
Legg sammen \frac{5}{18} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{49}{144}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{7}{12} x-\frac{1}{4}=-\frac{7}{12}
Forenkle.
x=\frac{5}{6} x=-\frac{1}{3}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}