Løs for x
x=\frac{1}{6}\approx 0,166666667
x = \frac{4}{3} = 1\frac{1}{3} \approx 1,333333333
Graf
Spørrelek
Polynomial
18 { x }^{ 2 } -27x+4=0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-27 ab=18\times 4=72
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 18x^{2}+ax+bx+4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-72 -2,-36 -3,-24 -4,-18 -6,-12 -8,-9
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 72.
-1-72=-73 -2-36=-38 -3-24=-27 -4-18=-22 -6-12=-18 -8-9=-17
Beregn summen for hvert par.
a=-24 b=-3
Løsningen er paret som gir Summer -27.
\left(18x^{2}-24x\right)+\left(-3x+4\right)
Skriv om 18x^{2}-27x+4 som \left(18x^{2}-24x\right)+\left(-3x+4\right).
6x\left(3x-4\right)-\left(3x-4\right)
Faktor ut 6x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(3x-4\right)\left(6x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-4 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{4}{3} x=\frac{1}{6}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-4=0 og 6x-1=0.
18x^{2}-27x+4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-27\right)±\sqrt{\left(-27\right)^{2}-4\times 18\times 4}}{2\times 18}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 18 for a, -27 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-27\right)±\sqrt{729-4\times 18\times 4}}{2\times 18}
Kvadrer -27.
x=\frac{-\left(-27\right)±\sqrt{729-72\times 4}}{2\times 18}
Multipliser -4 ganger 18.
x=\frac{-\left(-27\right)±\sqrt{729-288}}{2\times 18}
Multipliser -72 ganger 4.
x=\frac{-\left(-27\right)±\sqrt{441}}{2\times 18}
Legg sammen 729 og -288.
x=\frac{-\left(-27\right)±21}{2\times 18}
Ta kvadratroten av 441.
x=\frac{27±21}{2\times 18}
Det motsatte av -27 er 27.
x=\frac{27±21}{36}
Multipliser 2 ganger 18.
x=\frac{48}{36}
Nå kan du løse formelen x=\frac{27±21}{36} når ± er pluss. Legg sammen 27 og 21.
x=\frac{4}{3}
Forkort brøken \frac{48}{36} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 12.
x=\frac{6}{36}
Nå kan du løse formelen x=\frac{27±21}{36} når ± er minus. Trekk fra 21 fra 27.
x=\frac{1}{6}
Forkort brøken \frac{6}{36} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{4}{3} x=\frac{1}{6}
Ligningen er nå løst.
18x^{2}-27x+4=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
18x^{2}-27x+4-4=-4
Trekk fra 4 fra begge sider av ligningen.
18x^{2}-27x=-4
Når du trekker fra 4 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{18x^{2}-27x}{18}=-\frac{4}{18}
Del begge sidene på 18.
x^{2}+\left(-\frac{27}{18}\right)x=-\frac{4}{18}
Hvis du deler på 18, gjør du om gangingen med 18.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-\frac{4}{18}
Forkort brøken \frac{-27}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 9.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-\frac{2}{9}
Forkort brøken \frac{-4}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=-\frac{2}{9}+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=-\frac{2}{9}+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{49}{144}
Legg sammen -\frac{2}{9} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{49}{144}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{7}{12} x-\frac{3}{4}=-\frac{7}{12}
Forenkle.
x=\frac{4}{3} x=\frac{1}{6}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}