Løs for x
x=2\sqrt{5}+2\approx 6,472135955
x=2-2\sqrt{5}\approx -2,472135955
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
16+x^{2}+16-8x+x^{2}+16=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(4-x\right)^{2}.
32+x^{2}-8x+x^{2}+16=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Legg sammen 16 og 16 for å få 32.
32+2x^{2}-8x+16=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Kombiner x^{2} og x^{2} for å få 2x^{2}.
48+2x^{2}-8x=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Legg sammen 32 og 16 for å få 48.
48+2x^{2}-8x=4^{2}\left(\sqrt{5}\right)^{2}
Utvid \left(4\sqrt{5}\right)^{2}.
48+2x^{2}-8x=16\left(\sqrt{5}\right)^{2}
Regn ut 4 opphøyd i 2 og få 16.
48+2x^{2}-8x=16\times 5
Kvadratrota av \sqrt{5} er 5.
48+2x^{2}-8x=80
Multipliser 16 med 5 for å få 80.
48+2x^{2}-8x-80=0
Trekk fra 80 fra begge sider.
-32+2x^{2}-8x=0
Trekk fra 80 fra 48 for å få -32.
2x^{2}-8x-32=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{\left(-8\right)^{2}-4\times 2\left(-32\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -8 for b og -32 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-4\times 2\left(-32\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -8.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-8\left(-32\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64+256}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -32.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{320}}{2\times 2}
Legg sammen 64 og 256.
x=\frac{-\left(-8\right)±8\sqrt{5}}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 320.
x=\frac{8±8\sqrt{5}}{2\times 2}
Det motsatte av -8 er 8.
x=\frac{8±8\sqrt{5}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{8\sqrt{5}+8}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±8\sqrt{5}}{4} når ± er pluss. Legg sammen 8 og 8\sqrt{5}.
x=2\sqrt{5}+2
Del 8+8\sqrt{5} på 4.
x=\frac{8-8\sqrt{5}}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±8\sqrt{5}}{4} når ± er minus. Trekk fra 8\sqrt{5} fra 8.
x=2-2\sqrt{5}
Del 8-8\sqrt{5} på 4.
x=2\sqrt{5}+2 x=2-2\sqrt{5}
Ligningen er nå løst.
16+x^{2}+16-8x+x^{2}+16=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(4-x\right)^{2}.
32+x^{2}-8x+x^{2}+16=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Legg sammen 16 og 16 for å få 32.
32+2x^{2}-8x+16=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Kombiner x^{2} og x^{2} for å få 2x^{2}.
48+2x^{2}-8x=\left(4\sqrt{5}\right)^{2}
Legg sammen 32 og 16 for å få 48.
48+2x^{2}-8x=4^{2}\left(\sqrt{5}\right)^{2}
Utvid \left(4\sqrt{5}\right)^{2}.
48+2x^{2}-8x=16\left(\sqrt{5}\right)^{2}
Regn ut 4 opphøyd i 2 og få 16.
48+2x^{2}-8x=16\times 5
Kvadratrota av \sqrt{5} er 5.
48+2x^{2}-8x=80
Multipliser 16 med 5 for å få 80.
2x^{2}-8x=80-48
Trekk fra 48 fra begge sider.
2x^{2}-8x=32
Trekk fra 48 fra 80 for å få 32.
\frac{2x^{2}-8x}{2}=\frac{32}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\left(-\frac{8}{2}\right)x=\frac{32}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-4x=\frac{32}{2}
Del -8 på 2.
x^{2}-4x=16
Del 32 på 2.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=16+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=16+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=20
Legg sammen 16 og 4.
\left(x-2\right)^{2}=20
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{20}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=2\sqrt{5} x-2=-2\sqrt{5}
Forenkle.
x=2\sqrt{5}+2 x=2-2\sqrt{5}
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}