Løs for x
x = -\frac{9}{8} = -1\frac{1}{8} = -1,125
x=\frac{1}{2}=0,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=10 ab=16\left(-9\right)=-144
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 16x^{2}+ax+bx-9. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,144 -2,72 -3,48 -4,36 -6,24 -8,18 -9,16 -12,12
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -144.
-1+144=143 -2+72=70 -3+48=45 -4+36=32 -6+24=18 -8+18=10 -9+16=7 -12+12=0
Beregn summen for hvert par.
a=-8 b=18
Løsningen er paret som gir Summer 10.
\left(16x^{2}-8x\right)+\left(18x-9\right)
Skriv om 16x^{2}+10x-9 som \left(16x^{2}-8x\right)+\left(18x-9\right).
8x\left(2x-1\right)+9\left(2x-1\right)
Faktor ut 8x i den første og 9 i den andre gruppen.
\left(2x-1\right)\left(8x+9\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{2} x=-\frac{9}{8}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-1=0 og 8x+9=0.
16x^{2}+10x-9=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-10±\sqrt{10^{2}-4\times 16\left(-9\right)}}{2\times 16}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 16 for a, 10 for b og -9 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-10±\sqrt{100-4\times 16\left(-9\right)}}{2\times 16}
Kvadrer 10.
x=\frac{-10±\sqrt{100-64\left(-9\right)}}{2\times 16}
Multipliser -4 ganger 16.
x=\frac{-10±\sqrt{100+576}}{2\times 16}
Multipliser -64 ganger -9.
x=\frac{-10±\sqrt{676}}{2\times 16}
Legg sammen 100 og 576.
x=\frac{-10±26}{2\times 16}
Ta kvadratroten av 676.
x=\frac{-10±26}{32}
Multipliser 2 ganger 16.
x=\frac{16}{32}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-10±26}{32} når ± er pluss. Legg sammen -10 og 26.
x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{16}{32} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 16.
x=-\frac{36}{32}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-10±26}{32} når ± er minus. Trekk fra 26 fra -10.
x=-\frac{9}{8}
Forkort brøken \frac{-36}{32} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{1}{2} x=-\frac{9}{8}
Ligningen er nå løst.
16x^{2}+10x-9=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
16x^{2}+10x-9-\left(-9\right)=-\left(-9\right)
Legg til 9 på begge sider av ligningen.
16x^{2}+10x=-\left(-9\right)
Når du trekker fra -9 fra seg selv har du 0 igjen.
16x^{2}+10x=9
Trekk fra -9 fra 0.
\frac{16x^{2}+10x}{16}=\frac{9}{16}
Del begge sidene på 16.
x^{2}+\frac{10}{16}x=\frac{9}{16}
Hvis du deler på 16, gjør du om gangingen med 16.
x^{2}+\frac{5}{8}x=\frac{9}{16}
Forkort brøken \frac{10}{16} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{5}{8}x+\left(\frac{5}{16}\right)^{2}=\frac{9}{16}+\left(\frac{5}{16}\right)^{2}
Del \frac{5}{8}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{16}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{16} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{5}{8}x+\frac{25}{256}=\frac{9}{16}+\frac{25}{256}
Kvadrer \frac{5}{16} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{5}{8}x+\frac{25}{256}=\frac{169}{256}
Legg sammen \frac{9}{16} og \frac{25}{256} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{5}{16}\right)^{2}=\frac{169}{256}
Faktoriser x^{2}+\frac{5}{8}x+\frac{25}{256}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{16}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{169}{256}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{16}=\frac{13}{16} x+\frac{5}{16}=-\frac{13}{16}
Forenkle.
x=\frac{1}{2} x=-\frac{9}{8}
Trekk fra \frac{5}{16} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}