Løs for b
b=\frac{1}{4}=0,25
b = \frac{5}{2} = 2\frac{1}{2} = 2,5
Aksje
Kopiert til utklippstavle
8b^{2}-22b+5=0
Del begge sidene på 2.
a+b=-22 ab=8\times 5=40
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 8b^{2}+ab+bb+5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-40 -2,-20 -4,-10 -5,-8
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 40.
-1-40=-41 -2-20=-22 -4-10=-14 -5-8=-13
Beregn summen for hvert par.
a=-20 b=-2
Løsningen er paret som gir Summer -22.
\left(8b^{2}-20b\right)+\left(-2b+5\right)
Skriv om 8b^{2}-22b+5 som \left(8b^{2}-20b\right)+\left(-2b+5\right).
4b\left(2b-5\right)-\left(2b-5\right)
Faktor ut 4b i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(2b-5\right)\left(4b-1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2b-5 ved å bruke den distributive lov.
b=\frac{5}{2} b=\frac{1}{4}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2b-5=0 og 4b-1=0.
16b^{2}-44b+10=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
b=\frac{-\left(-44\right)±\sqrt{\left(-44\right)^{2}-4\times 16\times 10}}{2\times 16}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 16 for a, -44 for b og 10 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
b=\frac{-\left(-44\right)±\sqrt{1936-4\times 16\times 10}}{2\times 16}
Kvadrer -44.
b=\frac{-\left(-44\right)±\sqrt{1936-64\times 10}}{2\times 16}
Multipliser -4 ganger 16.
b=\frac{-\left(-44\right)±\sqrt{1936-640}}{2\times 16}
Multipliser -64 ganger 10.
b=\frac{-\left(-44\right)±\sqrt{1296}}{2\times 16}
Legg sammen 1936 og -640.
b=\frac{-\left(-44\right)±36}{2\times 16}
Ta kvadratroten av 1296.
b=\frac{44±36}{2\times 16}
Det motsatte av -44 er 44.
b=\frac{44±36}{32}
Multipliser 2 ganger 16.
b=\frac{80}{32}
Nå kan du løse formelen b=\frac{44±36}{32} når ± er pluss. Legg sammen 44 og 36.
b=\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{80}{32} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 16.
b=\frac{8}{32}
Nå kan du løse formelen b=\frac{44±36}{32} når ± er minus. Trekk fra 36 fra 44.
b=\frac{1}{4}
Forkort brøken \frac{8}{32} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 8.
b=\frac{5}{2} b=\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
16b^{2}-44b+10=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
16b^{2}-44b+10-10=-10
Trekk fra 10 fra begge sider av ligningen.
16b^{2}-44b=-10
Når du trekker fra 10 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{16b^{2}-44b}{16}=-\frac{10}{16}
Del begge sidene på 16.
b^{2}+\left(-\frac{44}{16}\right)b=-\frac{10}{16}
Hvis du deler på 16, gjør du om gangingen med 16.
b^{2}-\frac{11}{4}b=-\frac{10}{16}
Forkort brøken \frac{-44}{16} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
b^{2}-\frac{11}{4}b=-\frac{5}{8}
Forkort brøken \frac{-10}{16} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
b^{2}-\frac{11}{4}b+\left(-\frac{11}{8}\right)^{2}=-\frac{5}{8}+\left(-\frac{11}{8}\right)^{2}
Del -\frac{11}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{11}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{11}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
b^{2}-\frac{11}{4}b+\frac{121}{64}=-\frac{5}{8}+\frac{121}{64}
Kvadrer -\frac{11}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
b^{2}-\frac{11}{4}b+\frac{121}{64}=\frac{81}{64}
Legg sammen -\frac{5}{8} og \frac{121}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(b-\frac{11}{8}\right)^{2}=\frac{81}{64}
Faktoriser b^{2}-\frac{11}{4}b+\frac{121}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(b-\frac{11}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{81}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
b-\frac{11}{8}=\frac{9}{8} b-\frac{11}{8}=-\frac{9}{8}
Forenkle.
b=\frac{5}{2} b=\frac{1}{4}
Legg til \frac{11}{8} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}