Løs for x
x=\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2}\approx 0,330662386
x=-\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2}\approx -1,330662386
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
150x^{2}+150x-66=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-150±\sqrt{150^{2}-4\times 150\left(-66\right)}}{2\times 150}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 150 for a, 150 for b og -66 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-150±\sqrt{22500-4\times 150\left(-66\right)}}{2\times 150}
Kvadrer 150.
x=\frac{-150±\sqrt{22500-600\left(-66\right)}}{2\times 150}
Multipliser -4 ganger 150.
x=\frac{-150±\sqrt{22500+39600}}{2\times 150}
Multipliser -600 ganger -66.
x=\frac{-150±\sqrt{62100}}{2\times 150}
Legg sammen 22500 og 39600.
x=\frac{-150±30\sqrt{69}}{2\times 150}
Ta kvadratroten av 62100.
x=\frac{-150±30\sqrt{69}}{300}
Multipliser 2 ganger 150.
x=\frac{30\sqrt{69}-150}{300}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-150±30\sqrt{69}}{300} når ± er pluss. Legg sammen -150 og 30\sqrt{69}.
x=\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2}
Del -150+30\sqrt{69} på 300.
x=\frac{-30\sqrt{69}-150}{300}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-150±30\sqrt{69}}{300} når ± er minus. Trekk fra 30\sqrt{69} fra -150.
x=-\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2}
Del -150-30\sqrt{69} på 300.
x=\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
150x^{2}+150x-66=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
150x^{2}+150x-66-\left(-66\right)=-\left(-66\right)
Legg til 66 på begge sider av ligningen.
150x^{2}+150x=-\left(-66\right)
Når du trekker fra -66 fra seg selv har du 0 igjen.
150x^{2}+150x=66
Trekk fra -66 fra 0.
\frac{150x^{2}+150x}{150}=\frac{66}{150}
Del begge sidene på 150.
x^{2}+\frac{150}{150}x=\frac{66}{150}
Hvis du deler på 150, gjør du om gangingen med 150.
x^{2}+x=\frac{66}{150}
Del 150 på 150.
x^{2}+x=\frac{11}{25}
Forkort brøken \frac{66}{150} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{11}{25}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{11}{25}+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{69}{100}
Legg sammen \frac{11}{25} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{69}{100}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{69}{100}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{69}}{10} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{69}}{10}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{69}}{10}-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}