Løs for x
x=\frac{1}{5}=0,2
x=0
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
15x^{2}-2x-x=0
Trekk fra x fra begge sider.
15x^{2}-3x=0
Kombiner -2x og -x for å få -3x.
x\left(15x-3\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=\frac{1}{5}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og 15x-3=0.
15x^{2}-2x-x=0
Trekk fra x fra begge sider.
15x^{2}-3x=0
Kombiner -2x og -x for å få -3x.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}}}{2\times 15}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 15 for a, -3 for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±3}{2\times 15}
Ta kvadratroten av \left(-3\right)^{2}.
x=\frac{3±3}{2\times 15}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±3}{30}
Multipliser 2 ganger 15.
x=\frac{6}{30}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±3}{30} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 3.
x=\frac{1}{5}
Forkort brøken \frac{6}{30} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{0}{30}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±3}{30} når ± er minus. Trekk fra 3 fra 3.
x=0
Del 0 på 30.
x=\frac{1}{5} x=0
Ligningen er nå løst.
15x^{2}-2x-x=0
Trekk fra x fra begge sider.
15x^{2}-3x=0
Kombiner -2x og -x for å få -3x.
\frac{15x^{2}-3x}{15}=\frac{0}{15}
Del begge sidene på 15.
x^{2}+\left(-\frac{3}{15}\right)x=\frac{0}{15}
Hvis du deler på 15, gjør du om gangingen med 15.
x^{2}-\frac{1}{5}x=\frac{0}{15}
Forkort brøken \frac{-3}{15} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{1}{5}x=0
Del 0 på 15.
x^{2}-\frac{1}{5}x+\left(-\frac{1}{10}\right)^{2}=\left(-\frac{1}{10}\right)^{2}
Del -\frac{1}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{10}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{10} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{5}x+\frac{1}{100}=\frac{1}{100}
Kvadrer -\frac{1}{10} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x-\frac{1}{10}\right)^{2}=\frac{1}{100}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{5}x+\frac{1}{100}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{10}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{100}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{10}=\frac{1}{10} x-\frac{1}{10}=-\frac{1}{10}
Forenkle.
x=\frac{1}{5} x=0
Legg til \frac{1}{10} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}