Løs for x
x=-\frac{2}{5}=-0,4
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=11 ab=15\times 2=30
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 15x^{2}+ax+bx+2. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,30 2,15 3,10 5,6
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er positiv, er a og b positive. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 30.
1+30=31 2+15=17 3+10=13 5+6=11
Beregn summen for hvert par.
a=5 b=6
Løsningen er paret som gir Summer 11.
\left(15x^{2}+5x\right)+\left(6x+2\right)
Skriv om 15x^{2}+11x+2 som \left(15x^{2}+5x\right)+\left(6x+2\right).
5x\left(3x+1\right)+2\left(3x+1\right)
Faktor ut 5x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(3x+1\right)\left(5x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=-\frac{1}{3} x=-\frac{2}{5}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x+1=0 og 5x+2=0.
15x^{2}+11x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-11±\sqrt{11^{2}-4\times 15\times 2}}{2\times 15}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 15 for a, 11 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-11±\sqrt{121-4\times 15\times 2}}{2\times 15}
Kvadrer 11.
x=\frac{-11±\sqrt{121-60\times 2}}{2\times 15}
Multipliser -4 ganger 15.
x=\frac{-11±\sqrt{121-120}}{2\times 15}
Multipliser -60 ganger 2.
x=\frac{-11±\sqrt{1}}{2\times 15}
Legg sammen 121 og -120.
x=\frac{-11±1}{2\times 15}
Ta kvadratroten av 1.
x=\frac{-11±1}{30}
Multipliser 2 ganger 15.
x=-\frac{10}{30}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-11±1}{30} når ± er pluss. Legg sammen -11 og 1.
x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-10}{30} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 10.
x=-\frac{12}{30}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-11±1}{30} når ± er minus. Trekk fra 1 fra -11.
x=-\frac{2}{5}
Forkort brøken \frac{-12}{30} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=-\frac{1}{3} x=-\frac{2}{5}
Ligningen er nå løst.
15x^{2}+11x+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
15x^{2}+11x+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
15x^{2}+11x=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{15x^{2}+11x}{15}=-\frac{2}{15}
Del begge sidene på 15.
x^{2}+\frac{11}{15}x=-\frac{2}{15}
Hvis du deler på 15, gjør du om gangingen med 15.
x^{2}+\frac{11}{15}x+\left(\frac{11}{30}\right)^{2}=-\frac{2}{15}+\left(\frac{11}{30}\right)^{2}
Del \frac{11}{15}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{11}{30}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{11}{30} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{11}{15}x+\frac{121}{900}=-\frac{2}{15}+\frac{121}{900}
Kvadrer \frac{11}{30} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{11}{15}x+\frac{121}{900}=\frac{1}{900}
Legg sammen -\frac{2}{15} og \frac{121}{900} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{11}{30}\right)^{2}=\frac{1}{900}
Faktoriser x^{2}+\frac{11}{15}x+\frac{121}{900}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{11}{30}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{900}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{11}{30}=\frac{1}{30} x+\frac{11}{30}=-\frac{1}{30}
Forenkle.
x=-\frac{1}{3} x=-\frac{2}{5}
Trekk fra \frac{11}{30} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}