Løs for x
x=\frac{3\sqrt{7}}{7}+1\approx 2,133893419
x=-\frac{3\sqrt{7}}{7}+1\approx -0,133893419
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
14x-7x^{2}=0-2
Hvilket som helst tall ganger null gir null.
14x-7x^{2}=-2
Trekk fra 2 fra 0 for å få -2.
14x-7x^{2}+2=0
Legg til 2 på begge sider.
-7x^{2}+14x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-14±\sqrt{14^{2}-4\left(-7\right)\times 2}}{2\left(-7\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -7 for a, 14 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-14±\sqrt{196-4\left(-7\right)\times 2}}{2\left(-7\right)}
Kvadrer 14.
x=\frac{-14±\sqrt{196+28\times 2}}{2\left(-7\right)}
Multipliser -4 ganger -7.
x=\frac{-14±\sqrt{196+56}}{2\left(-7\right)}
Multipliser 28 ganger 2.
x=\frac{-14±\sqrt{252}}{2\left(-7\right)}
Legg sammen 196 og 56.
x=\frac{-14±6\sqrt{7}}{2\left(-7\right)}
Ta kvadratroten av 252.
x=\frac{-14±6\sqrt{7}}{-14}
Multipliser 2 ganger -7.
x=\frac{6\sqrt{7}-14}{-14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±6\sqrt{7}}{-14} når ± er pluss. Legg sammen -14 og 6\sqrt{7}.
x=-\frac{3\sqrt{7}}{7}+1
Del -14+6\sqrt{7} på -14.
x=\frac{-6\sqrt{7}-14}{-14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±6\sqrt{7}}{-14} når ± er minus. Trekk fra 6\sqrt{7} fra -14.
x=\frac{3\sqrt{7}}{7}+1
Del -14-6\sqrt{7} på -14.
x=-\frac{3\sqrt{7}}{7}+1 x=\frac{3\sqrt{7}}{7}+1
Ligningen er nå løst.
14x-7x^{2}=0-2
Hvilket som helst tall ganger null gir null.
14x-7x^{2}=-2
Trekk fra 2 fra 0 for å få -2.
-7x^{2}+14x=-2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-7x^{2}+14x}{-7}=-\frac{2}{-7}
Del begge sidene på -7.
x^{2}+\frac{14}{-7}x=-\frac{2}{-7}
Hvis du deler på -7, gjør du om gangingen med -7.
x^{2}-2x=-\frac{2}{-7}
Del 14 på -7.
x^{2}-2x=\frac{2}{7}
Del -2 på -7.
x^{2}-2x+1=\frac{2}{7}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=\frac{9}{7}
Legg sammen \frac{2}{7} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=\frac{9}{7}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{7}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{3\sqrt{7}}{7} x-1=-\frac{3\sqrt{7}}{7}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{7}}{7}+1 x=-\frac{3\sqrt{7}}{7}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}