Løs for x
x=\frac{\sqrt{43}-1}{14}\approx 0,396959895
x=\frac{-\sqrt{43}-1}{14}\approx -0,539817037
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
14x^{2}+2x=3
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
14x^{2}+2x-3=3-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
14x^{2}+2x-3=0
Når du trekker fra 3 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 14\left(-3\right)}}{2\times 14}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 14 for a, 2 for b og -3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 14\left(-3\right)}}{2\times 14}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-56\left(-3\right)}}{2\times 14}
Multipliser -4 ganger 14.
x=\frac{-2±\sqrt{4+168}}{2\times 14}
Multipliser -56 ganger -3.
x=\frac{-2±\sqrt{172}}{2\times 14}
Legg sammen 4 og 168.
x=\frac{-2±2\sqrt{43}}{2\times 14}
Ta kvadratroten av 172.
x=\frac{-2±2\sqrt{43}}{28}
Multipliser 2 ganger 14.
x=\frac{2\sqrt{43}-2}{28}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{43}}{28} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2\sqrt{43}.
x=\frac{\sqrt{43}-1}{14}
Del -2+2\sqrt{43} på 28.
x=\frac{-2\sqrt{43}-2}{28}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{43}}{28} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{43} fra -2.
x=\frac{-\sqrt{43}-1}{14}
Del -2-2\sqrt{43} på 28.
x=\frac{\sqrt{43}-1}{14} x=\frac{-\sqrt{43}-1}{14}
Ligningen er nå løst.
14x^{2}+2x=3
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{14x^{2}+2x}{14}=\frac{3}{14}
Del begge sidene på 14.
x^{2}+\frac{2}{14}x=\frac{3}{14}
Hvis du deler på 14, gjør du om gangingen med 14.
x^{2}+\frac{1}{7}x=\frac{3}{14}
Forkort brøken \frac{2}{14} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{1}{7}x+\left(\frac{1}{14}\right)^{2}=\frac{3}{14}+\left(\frac{1}{14}\right)^{2}
Del \frac{1}{7}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{14}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{14} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{7}x+\frac{1}{196}=\frac{3}{14}+\frac{1}{196}
Kvadrer \frac{1}{14} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{7}x+\frac{1}{196}=\frac{43}{196}
Legg sammen \frac{3}{14} og \frac{1}{196} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{14}\right)^{2}=\frac{43}{196}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{7}x+\frac{1}{196}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{14}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{43}{196}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{14}=\frac{\sqrt{43}}{14} x+\frac{1}{14}=-\frac{\sqrt{43}}{14}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{43}-1}{14} x=\frac{-\sqrt{43}-1}{14}
Trekk fra \frac{1}{14} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}