Løs for x
x=\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4}\approx 1,352079729
x=-\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4}\approx 0,147920271
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
10x^{2}-15x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{\left(-15\right)^{2}-4\times 10\times 2}}{2\times 10}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 10 for a, -15 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{225-4\times 10\times 2}}{2\times 10}
Kvadrer -15.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{225-40\times 2}}{2\times 10}
Multipliser -4 ganger 10.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{225-80}}{2\times 10}
Multipliser -40 ganger 2.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{145}}{2\times 10}
Legg sammen 225 og -80.
x=\frac{15±\sqrt{145}}{2\times 10}
Det motsatte av -15 er 15.
x=\frac{15±\sqrt{145}}{20}
Multipliser 2 ganger 10.
x=\frac{\sqrt{145}+15}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{15±\sqrt{145}}{20} når ± er pluss. Legg sammen 15 og \sqrt{145}.
x=\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4}
Del 15+\sqrt{145} på 20.
x=\frac{15-\sqrt{145}}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{15±\sqrt{145}}{20} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{145} fra 15.
x=-\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4}
Del 15-\sqrt{145} på 20.
x=\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4} x=-\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4}
Ligningen er nå løst.
10x^{2}-15x+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
10x^{2}-15x+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
10x^{2}-15x=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{10x^{2}-15x}{10}=-\frac{2}{10}
Del begge sidene på 10.
x^{2}+\left(-\frac{15}{10}\right)x=-\frac{2}{10}
Hvis du deler på 10, gjør du om gangingen med 10.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-\frac{2}{10}
Forkort brøken \frac{-15}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 5.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-\frac{1}{5}
Forkort brøken \frac{-2}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=-\frac{1}{5}+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=-\frac{1}{5}+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{29}{80}
Legg sammen -\frac{1}{5} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{29}{80}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{29}{80}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{\sqrt{145}}{20} x-\frac{3}{4}=-\frac{\sqrt{145}}{20}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4} x=-\frac{\sqrt{145}}{20}+\frac{3}{4}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}