Løs for x
x = -\frac{3}{2} = -1\frac{1}{2} = -1,5
x=\frac{4}{5}=0,8
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=7 ab=10\left(-12\right)=-120
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 10x^{2}+ax+bx-12. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,120 -2,60 -3,40 -4,30 -5,24 -6,20 -8,15 -10,12
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -120.
-1+120=119 -2+60=58 -3+40=37 -4+30=26 -5+24=19 -6+20=14 -8+15=7 -10+12=2
Beregn summen for hvert par.
a=-8 b=15
Løsningen er paret som gir Summer 7.
\left(10x^{2}-8x\right)+\left(15x-12\right)
Skriv om 10x^{2}+7x-12 som \left(10x^{2}-8x\right)+\left(15x-12\right).
2x\left(5x-4\right)+3\left(5x-4\right)
Faktor ut 2x i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(5x-4\right)\left(2x+3\right)
Faktorer ut det felles leddet 5x-4 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{4}{5} x=-\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 5x-4=0 og 2x+3=0.
10x^{2}+7x-12=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-7±\sqrt{7^{2}-4\times 10\left(-12\right)}}{2\times 10}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 10 for a, 7 for b og -12 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-7±\sqrt{49-4\times 10\left(-12\right)}}{2\times 10}
Kvadrer 7.
x=\frac{-7±\sqrt{49-40\left(-12\right)}}{2\times 10}
Multipliser -4 ganger 10.
x=\frac{-7±\sqrt{49+480}}{2\times 10}
Multipliser -40 ganger -12.
x=\frac{-7±\sqrt{529}}{2\times 10}
Legg sammen 49 og 480.
x=\frac{-7±23}{2\times 10}
Ta kvadratroten av 529.
x=\frac{-7±23}{20}
Multipliser 2 ganger 10.
x=\frac{16}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±23}{20} når ± er pluss. Legg sammen -7 og 23.
x=\frac{4}{5}
Forkort brøken \frac{16}{20} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{30}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±23}{20} når ± er minus. Trekk fra 23 fra -7.
x=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-30}{20} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 10.
x=\frac{4}{5} x=-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
10x^{2}+7x-12=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
10x^{2}+7x-12-\left(-12\right)=-\left(-12\right)
Legg til 12 på begge sider av ligningen.
10x^{2}+7x=-\left(-12\right)
Når du trekker fra -12 fra seg selv har du 0 igjen.
10x^{2}+7x=12
Trekk fra -12 fra 0.
\frac{10x^{2}+7x}{10}=\frac{12}{10}
Del begge sidene på 10.
x^{2}+\frac{7}{10}x=\frac{12}{10}
Hvis du deler på 10, gjør du om gangingen med 10.
x^{2}+\frac{7}{10}x=\frac{6}{5}
Forkort brøken \frac{12}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{7}{10}x+\left(\frac{7}{20}\right)^{2}=\frac{6}{5}+\left(\frac{7}{20}\right)^{2}
Del \frac{7}{10}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{20}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{20} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{7}{10}x+\frac{49}{400}=\frac{6}{5}+\frac{49}{400}
Kvadrer \frac{7}{20} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{7}{10}x+\frac{49}{400}=\frac{529}{400}
Legg sammen \frac{6}{5} og \frac{49}{400} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{7}{20}\right)^{2}=\frac{529}{400}
Faktoriser x^{2}+\frac{7}{10}x+\frac{49}{400}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{7}{20}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{529}{400}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{7}{20}=\frac{23}{20} x+\frac{7}{20}=-\frac{23}{20}
Forenkle.
x=\frac{4}{5} x=-\frac{3}{2}
Trekk fra \frac{7}{20} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}